Det Norske Akademis Ordbok

"tungt for"

23 treff

  • arbeidsmenneske

    substantiv menneske som er glad i arbeid og som arbeider trutt og iherdig ...
  • spekelse

    substantiv det å speke seg ...
  • vekstringsgutt

    substantiv gutt som er nesten voksen jf. vekstring, vekstringsjente ...
  • tungpustet

    adjektiv som har tungt for å puste (ofte på grunn av sykdom, især i luftveiene (astma e.l.) ...
  • tungnem

    adjektiv som har tungt for å oppfatte eller lære til forskjell fra lettnem, lærenem ...
  • forpustet

    adjektiv (svært) andpusten, kortpustet ...
  • omstille

    verb stille om, på en annen måte, i en annen orden, tilpasse seg (endringer)endre seg (ved å tilpasse seg nye betingelser) ...
  • uvirksomhet

    substantiv det å være uvirksom, virkningsløshet jf. uvirksom ...
  • vannvei

    substantiv forbindelsesvei over vann (elv, kanal, fjord, farvann), jf. sjøvei, vei til bekk, tjern eller sjø hvor man henter vann, kanal for leding av vanntunnel, rør e.l....
  • tung

    adjektiv som har (forholdsvis) stor vekt, som har (forholdsvis) stor egenvekt, som er av tett, kompakt, ofte rå konsistens, som henger rik, svær og fyldig på gren eller steng...
  • ank

    substantiv urofølelse ...
  • åker

    substantiv dyrket mark, jf. kornåker, potetåker, nepeåker, dyrket jordstykke med det kornet eller de rotfruktene som vokser på det ...
  • kave

    verb gjøre bevegelse(r) i vann, våt masse e.l., ta, gripe med fektende bevegelse bevege seg ivrig og med anstrengelse, streve, slite (til ingen nytte) ...
  • stride

    verb føre eller være i (væpnet) strid, være i strid (med noen eller med hverandre) streve, prøve å vinne over, holde stand mot (ytre og indre krefter,...
  • bryst

    substantiv kvinnes melkekjertel med omsluttende fett, forside av kropp, mellom hals og mage, kjøtt fra bryst hos dyr, lunger, hjerte (som sete for følelser og stemninger) jf. brin...
  • vanskelig

    adjektiv som ikke er lett å stille tilfreds, utilfreds, nøyeregnende, kresen (i valg e.l.) som ikke er lett å gjøre, lære e.l., (unødvendig) innviklet, i...
  • lære

    verb (ved veiledning) la få innsikt i, viten om, opptre som lærer eller forkynner, forkynne, hevde som sannhet, bringe (noen) til kunnskap om, innsikt i, erfaring om, forst&ari...
  • vind

    substantiv luftbevegelse i mer eller mindre konstant retning, især i bakkenivå, vind som en faktor ved seilas o.l., vind som en faktor ved jakt o.l., (mer eller mindre tilfeldig) fre...
  • øre

    substantiv organ for hørsel og likevektssans hos virveldyr, fellesbetegnelse for øregang, mellomøre og den indre del av høreorganet med hørenerven, evne (eller...
  • der

    adverb på det stedet (hvor den talende ikke befinner seg på utsagnstidspunktet), motsatt her, mens, ...
  • ord

    substantiv betydningsbærende, språklig enhet av lyder eller bokstaver, som i tekst er avgrenset av mellomrom, abstrakt enhet som utgjøres av en gruppe av ord med ulik, men bes...
  • falle

    verb bevege seg (ufrivillig) ovenfra og nedover, munne (ut i), ikke holde seg stående mellom nedslag og fallgrense, (plutselig) bevege seg, gli eller trekkes ned eller til siden, bli...
  • for

    preposisjon, adverb, konjunksjon foran, i forhold til, i forhold til, i en grad som overstiger det normale, passende eller rimelige jf. ti og fordi ...

Viser treff 1 til 23 av 23 totalt