Det Norske Akademis Ordbok

spekelse

spekelse 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; spekelsen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
spekelsen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[spe:`kəlsə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til speke, avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
det å speke seg
; streng avholdenhet i mat og drikke
; askese
SITATER
  • all denne spekelse falt ham plutselig tungt for brystet
     (Gabriel Scott Våren 201 1940)
  • Bernhard priste da heller ikke bare de åndelige øvelser, men også den kjødelige spekelse, hardt arbeid, for å si det rett ut
     (Roy Jacobsen Grenser 36 1999)