Det Norske Akademis Ordbok

åker

åker 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; åkeren, åkrer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
åkeren
ubestemt form flertall
åkrer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[å:´kər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt ákr, akr, jf. tilsvarende dansk form ager, av gammeldansk akær, jf. formen aker (med norsk -k-)
BETYDNING OG BRUK
1 
dyrket mark
 | jf. kornåker, potetåker, nepeåker
SITATER
  • dersom noen rir eller går over åker eller eng, og ikke vil fare den rette ferdselsveien, er han skyldig 1 mark sølv til den som eier åkeren
     (Jo Rune Ugulen Kristiansen (oversetter) Magnus Lagabøtes landslov 127 2024)
  • fæet står for vejr og væde, eng og aker ligger brak
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 13)
  • agrene vare oppløiede, men ikke tilsaaet
     (Knut Hamsun Bjørger 13 1878)
  • en gaar til sit kjøbmandskab, en til sin ager
     (Nils Collett Vogt September-Brand 22 1907)
     | etter Matt 22,5
  • dem sitter bortom aakern
     (Sigrid Undset Vaaren 111 1914)
  • [han] gikk langs aakrene og engene sine
     (Peter Egge Inde i Fjordene 196 1920)
  • [han] var nogen ganger bort i vinduet for at se utover aakeren
     (Peter Egge Inde i Fjordene 109 1920)
  • de gamle lovers bestemmelser om åkerens træding og gjødsling m. v.
     (S. Hasund Vårt landbruks historie 76 1932)
  • et maal aaker er et rimelig dagverk
     (Johan Bojer Samlede verker IV 4)
  • jorder og åkrer var mer eller mindre skadet
     (Nationen 1938/171/2/5)
  • åkrene venter sed
     (Arnulf Øverland Vi overlever alt 133 1945)
  • regnet faller over bondens aker
     (Margaret Skjelbred Andrea D 12 2006)
  • menneskepåvirket natur, som åkrer og hogstfelt
     (Bernhard Ellefsen Det som går tapt 157 2022)
UTTRYKK
gå i åkeren
om båt
 gå på land
; forlise ved å bli kastet i land
seile/styre skuta i åkeren
overført
 opptre så klossete at det går galt med det man er satt til å styre
2 
dyrket jordstykke med det kornet eller de rotfruktene som vokser på det
SITATER
  • alle akre svinger tungt for vinden
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 50 1872)
  • [grisen er] midt i aakren og æter poteter
     (Olaf Skavlan Gildet paa Mærrahaug (1908) 45)
  • overført
     
    en blinkende aker av lanser, der vaier som kornaks i blæsten
     (Sven Elvestad Aar og dag 131 1913)
  • en gjeit, som gik i aakeren
     (Nils Kjær Samlede Skrifter V 26)
  • aakrer og enger bølget
     (Johan Bojer Samlede verker I 59)