Det Norske Akademis Ordbok

stride

stride 
verb
BØYNINGstred, stridd
UTTALE[stri:`də]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt stríða, opprinnelig svakt verb, trolig til adjektivet stríðr; se stri og/eller substantivet stríð; se strid; se også strides
BETYDNING OG BRUK
føre eller være i (væpnet) strid
; kjempe
EKSEMPLER
  • stride for fedrelandet
  • stride mot overmakten
SITATER
  • du har stridt både for min fader og for min farfader
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 165 1872)
  • kvinder selv stod op og strede
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte I 45)
  • med indre objekt
     
    jeg [Danmark] stred en livsens-strid for nord
     (Henrik Ibsen Digte 76 1875)
  • den, som kjækt har stridet, sit maaltid har fortjent
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 351)
1.1 
som s-verb (med resiprok betydning)
 
strides
 være i strid (med noen eller med hverandre)
SITAT
streve
; kjempe
 | jf. gjennomstride
SITATER
UTTRYKK
stride ut
litterært
 ende sin dødskamp
; dø
  • min stakkers søster [har] endelig stridt ud
     (Henrik Ibsen Hedda Gabler 194 1890)
stride imot
prøve å stå imot tilbøyelighet, fristelse e.l.
  • [han] fik væte i øinene skjønt han stridde imot
     (Knut Hamsun Segelfoss By II 237 1915)
  • jeg kan styrke og støtte dig til at stride imod
     (Henrik Ibsen Fruen fra havet 172 1888)
2.1 
overført, i absolutt bruk eller med indre objekt
 prøve å vinne over, holde stand mot (ytre og indre krefter, vanskeligheter e.l.)
; kjempe
SITATER
  • jeg har stridd den gode strid, fullført løpet og bevart troen
     (2 Tim 4,7)
  • du har kæmpet, lidt og stridt
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 86)
  • stri den tunge strid at leve
     (Kristian Elster d.y. Av Skyggernes Slegt 82 1919)
  • jeg stride vil min strid tilende
     (Andreas Munch Sorg og trøst 73 1856)
2.2 
overført, i skrift og tale
 kjempe (for eller mot)
; være talsmann, forsvarer (for) eller motstander (av)
SITATER
  • [man] strider for frihed og sandhed
     (Henrik Ibsen En folkefiende 179 1882)
  • vil De mod løgnen stride, jeg står, som væbner, tro ved Deres side
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 108 1873)
2.3 
overført
 være uenige
; trette
; diskutere
EKSEMPLER
  • stride med noen om en bagatell
  • stride om pavens skjegg
  • de stridende parter
SITAT
  • hvilken jammerlighed at stride om en professorpost
     (Henrik Ibsen Samlede verker XI 507)
2.3.1 
som s-verb (med resiprok betydning)
 
strides
 være uenige
; trette
; diskutere
 | jf. slåss
EKSEMPEL
  • derom strides de lærde
     | se lærd
SITATER
2.4 
være i uoverensstemmelse (med noe)
; være uforenlig (med noe)
; stå i motstrid (med noe)
EKSEMPLER
  • det strider mot loven
  • det strider mot all sunn fornuft
SITAT
  • saadant strider mod alle tilvante begreber
     (Nicolai Ramm Østgaard Fra Skov og Fjeld 69 1858)
i adjektivisk presens partisipp
 
stridende
3.1 
uforenlig
; innbyrdes avvikende
 | jf. motstridende
SITATER
  • der er en storm av stridende følelser i henne
     (Einar Skavlan Norsk teater 1930–1953 82 (1936))
  • stridende opfatninger
     (Aftenposten 1937/605/9/5)
3.2 
militærvesen, ofte brukt substantivisk
 (person, mannskap) som direkte deltar i, er bestemt til å delta i kamp
; stridsdyktig
 | jf. kombattant
EKSEMPEL
  • stridende soldater
SITATER
  • søstrene Magnus ble innrullert i de norske styrkene 23. november 1940 med «stridende» som militær dyktighetsgrad
     (Mari Jonassen Norske kvinner i krig 141 2020)
  • regler om behandling av fiendtlige stridende eller sivile når disse er tatt til fange av motparten
     (Cecilie Hellestveit og Gro Nystuen Krigens folkerett 175 2020)