Det Norske Akademis Ordbok

hovedstav

hovedstav 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
etter norrønt hǫfuðstafr; jf. hoved- og stav
BETYDNING OG BRUK
1 
metrikk, om norrøn diktning
 rimbokstav som innleder annet vers (annen verslinje) av to og er forbundet med én eller to rimbokstav(er) i første vers(linje)
SITATER
  • er hovedstaven en konsonant, skulle studlerne være samme konsonant; er den derimod en vokal, ansees det for smukkere, at to andre vokaler danne studlerne
     (Rudolf Keyser Efterladte Skrifter I 78)
  • Lex. Po. anfører at ordet ikke kan være identisk med Hliðskiálf ettersom l her er hovedstav
     (Gro Steinsland Det hellige bryllup og norrøn kongeideologi 69 1991)
2 
språkvitenskap, i runologi
 loddrett del av rune som bistaver går ut fra
 | jf. bistav