gurt substantiv BØYNINGen; gurten, gurter genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall gurten ubestemt form flertall gurter UTTALE[gurt] ETYMOLOGI fra tysk Gurt 'gjord, bredt belte' BETYDNING OG BRUK bygg og anlegg stenger som danner omkretsen i fagverk | i motsetning til stav
