Det Norske Akademis Ordbok

gurt

gurt 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; gurten, gurter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
gurten
ubestemt form flertall
gurter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[gurt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk Gurt 'gjord, bredt belte'
BETYDNING OG BRUK
bygg og anlegg
 stenger som danner omkretsen i fagverk
 | i motsetning til stav