Det Norske Akademis Ordbok

kvist

kvist 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; kvisten, kvister
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kvisten
ubestemt form flertall
kvister
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kvist]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt kvistr; i denne betydningen via betydningen 'avgrening'
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
utløper fra gren
; tynn buskgren
1.1 
stengel av (urte)plante
1.2 
som masseord
 samling av kvister
2 
kvistmerke på trematerialer
3 
filologi
 bistav på rune
3.1 
diakritisk tegn som vises under bokstaven som et omvendt, senket komma
4 
areal, værelse, leilighet oppunder hustak (med skråtak og takvinduer)
4.1 
ark
utløper fra gren
; tynn buskgren
SITATER
  • af mos og tørre kviste bygger [dompapen] tæt
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II 172)
  • [tiuren] satte sig paa en kvist
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 81 1879)
  • de fugle på kviste
     (Henrik Ibsen Gildet på Solhaug 18 1883)
  • en kvist med tre blader og to epler symbolisere kommunen [Leikanger]
     (Bergens Tidende 12.08.1996/19)
UTTRYKK
sitte på en tørr kvist
overført
 lide mangel, nød
  • jeg skal ikke sidde paa den tørre kvist i min alderdom
     (Elisabeth Cathrine Welhaven Fra Staden og Stranden 20 1870)
1.1 
stengel av (urte)plante
SITAT
  • anrett skinkestek på tallerken sammen med paprika, asparges og en kvist timian
     (Oppland Arbeiderblad 19.12.2014/21)
1.2 
som masseord
 samling av kvister
SITAT
  • kvisten etter trefellingen … skal ryddes vekk til sommeren
UTTRYKK
kvist og kvas
samling tynne kvister
 | jf. kvas
  • hæren lik en lodden, håret kraft som med kvist og kvas i pelsen labbet ut av tidløshetens hule
     (Eystein Eggen Generalen LBK 1996)
  • overstrødd med tørrbrune barnåler, kongleskjell og kvist og kvas fra skogbunnen
     (Hans Herbjørnsrud Vi vet så mye LBK 2001)
  • overført
     
    alt dette andre – stjerner og panserpadder – er i sammenligning bare noe utvendig kvist og kvas
     (Jostein Gaarder Slottet i Pyreneene LBK 2008)
kvistmerke på trematerialer
SITAT
  • kjøkkengulvet var av svære brede furuplanker, hvor de haarde, brune kvister stod op
     (Hans E. Kinck Kirken brænder 210 1917)
filologi
 bistav på rune
 | til forskjell fra stav; jf. kortkvistrune
3.1 
diakritisk tegn som vises under bokstaven som et omvendt, senket komma
EKSEMPEL
  • ǫ kalles o med kvist
areal, værelse, leilighet oppunder hustak (med skråtak og takvinduer)
EKSEMPEL
  • bo på kvisten
SITATER
  • [hun] flytted til sin Stråmand op på kvisten
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 25 1873)
  • chaufføren og barnepiken ligger paa kvisten
     (Rocambole Pedersen Den forsvundne pølsemaker 16 1919)
  • i det stille Quartier Latin kunde man fra kvistene høre kuffertgrammofonenes kvækken utover gaten
     (A-magasinet 13.01.1927/20)
  • hun bor på pikeværelset på kvisten og kan følge med på alt
     (Karin Sveen Klassereise LBK 2000)
  • overført
     
    [melodien til «Ja, vi elsker»] begynder nede i stueetagen og stiger tilvejrs helt op til højeste kvist
     (Edvard Grieg Artikler og taler 182)
  • overført, slang
     
    du er’ke videre lys på kvisten
     (Finn Bø Jeg tar mig den frihet 109 1946)
     | i hodet, i «øverste etasje»
4.1 
ark
SITAT
  • [han] blir stående og stirre opp i halvtaket under den store kvisten midt på bygningen
     (Øyvind Ellenes Sanna Mathilde Rosen LBK 2000)