Det Norske Akademis Ordbok

slutt

Likt stavede oppslagsord
slutt 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; slutten, slutter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
slutten
ubestemt form flertall
slutter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[slut:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk slūt; til slutte
BETYDNING OG BRUK
1 
(endelig) avslutning
; ende
SITATER
  • gildet lider mod slutten
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 127 1872)
  • cigaren gik mod slutten
     (Alexander L. Kielland Fortuna 45 1884)
  • det [måtte] da blive slut paa denne kjæmpeelv ogsaa
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 473 1903)
  • [havet] er uten begyndelse og slut
     (Gabriel Scott Kilden 139 1918)
  • efter forestillingens slutt
     (Nationen 1932/150/3/2)
  • han døde mot slutten av krigen
     (Line Baugstø Speilbilder 112 1997)
  • nå er det slutt på serveringen for i kveld
     (Marie Aubert Kan jeg bli med deg hjem 38 2016)
UTTRYKK
ta slutt
 | sjelden få slutt
ta ende
; holde opp
; stanse
  • applausen ville aldri ta slutt
  • provianten tok snart slutt
  • en krig, som vor, får ikke slut
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 142)
  • etter at møtene mellom dem tok slutt, savnet hun dem
     (Vibeke Løkkeberg Purpur LBK 2002)
få/gjøre (en) slutt på
få, gjøre en ende på, bringe til opphør, sette en stopper for
  • faa slut paa den slemme træk gjennem huset
     (Jonas Lie Den Fremsynte 19 1873)
  • få slutt på krigene i verden
     (Tove Nilsen Etter Kairo LBK 2000)
til (siste) slutt
helt frem til enden, til siste øyeblikk
  • til sidste slut man så ham stødt med højre hånd i lommen
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 210)
  • du var og blev dig selv til slut
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 206)
  • til siste slutt holdt hun tappert oppe fasaden som den pliktoppfyllende vestkanthustru
     (Hans Olav Lahlum Kameleonmenneskene LBK 2013)
  • Olav ville ikke gjøre som faren sin, som sluttet å vise seg ute blant folk fordi han var syk. Han ville være konge til siste slutt
     (Kristin Storrusten Konge! 60 2022)
til slutt
til sist
  • jf.
     
    de taer livet hans til slutten
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 26)
  • I forpester hele landet tilslut
     (Henrik Ibsen En folkefiende 167 1882)
  • til slutt forlot jeg landet uten å ha truffet verken henne eller deg
     (Anne K. Bang Tid i taushet 215 2006)
2 
måte (fremstilling, fortelling, vers e.l.) avsluttes på
SITATER
UTTRYKK
slutten på visa/visen
se vise
3 
siste del eller rest (av noe)
EKSEMPLER
  • slutten av dette århundret
  • slutten av svangerskapet
SITATER
  • en kold regnfuld morgen i slutten af høsten
     (Alexander L. Kielland Fortuna 248 1884)
  • det var slutten paa isen
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger II 8)
  • [jeg] skjenket slutten [av flasken] rundt
     (Johan Borgen Når alt kommer til alt 123 1934)
  • ennu i mai 1906 gav professoren [Moltke Moe] nytt løfte om å levere slutten «om noen dager»
     (Wilhelm Munthe Boknåm 89 1943)