Det Norske Akademis Ordbok

ende

Likt stavede oppslagsord
ende 
substantiv
BØYNINGen; enden, ender
UTTALE[e`n:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt endi 'ytterste del; slutt'
BETYDNING OG BRUK
om sted
1.1 
linje, flate eller punkt (og nærmeste stykke) som avgrenser noe i dets lengderetning
EKSEMPLER
  • han satt ved enden av bordet
  • de gikk til enden av gaten
SITATER
  • saa bar det afsted med dem høit bort igjennem luften, som om de skulde fare til verdens ende med det samme
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 253 1879)
  • [den lange] gade af jøkler og tinder blev bestandig næsten uforandret, enden syntes aldrig at rykke nærmere
     (Nicolai Ramm Østgaard Fra Skov og Fjeld 98 1858)
  • overført
     
    det ville være å gripe saken fra den gale ende
     (John O. Egeland Kongeveien 200 1973)
  • ved dette vannet skulle turisthytta ligge, men på den andre siden og i den motsatte enden
     (Reidar Hanssen På multegress og villstrå 77 1978)
  • i enden av den uendelig lange korridor av tungt fordøyelig kunnskap jeg famlet meg fram gjennom
     (Dag Solstad Roman 1987 136 1987)
  • for enden av [bordet] så han Marius
     (Torgrim Eggen Den nye Dylan 111 1997)
  • i enden av … villastrøket lå det en park
     (Dag Solstad T. Singer 50 1999)
UTTRYKK
fra ende til annen
 | nå sjelden fra ende til ende
fra det ene ytterpunktet til det andre
  • vi trålet gaten fra ende til ende
  • han saa paa [vannverket] fra ende til anden
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 202 1917)
  • løgn og bedrag fra ende til annen
     (John Ege Dominoklubben LBK 1995)
for endes
dialektalt, nå sjelden
 helt igjennom, alt uten unntak
  • blinkøksen tok forennes i grøeskogen
     (Aftenposten 1937/200/9/7)
komme til veis ende
bli ferdig
; avslutte
  • jeg var kommet til veis ende i Buskerud fylke
     (Kristian Klausen Akilles LBK 2011)
over ende
se over
sette/stille noe på ende
1 
sette noe som vanligvis hviler på langsiden, på en av kortsidene
 | jf. kant, høykant
  • jf.
     
    [sjaueren] foreslo å sette [kassen] på ende så den hang bedre i selene
     (Herbjørg Wassmo Karnas arv LBK 1997)
2 
overført
 sette helt ut av den vante orden
; sette på hodet
  • verden kan være stillet paa ende uden at man ved … derom
     (H. Schulze Fra Lofoten og Solør 59 1865)
  • hun satte huset paa ende
     (Jonas Lie Rutland 253 1880)
  • ishavskarene satte hele byen på ende og kom i vilt slagsmål med politiet
     (Carl Emil Vogt Fridtjof Nansen LBK 2011)
stå på ende
være satt ut av den vante orden
; stå på hodet
til ende
 | til endes
 (variantformen til endes med gammel genitiv etter til)
1 
helt til slutten
  • det er en grisehistorie. Jeg hører den til endes uten å kommentere den
     (Erlend Loe Naiv. Super. (1997) 59)
  • overført
     
    dette var en altfor skrekkelig tanke å tenke til ende
     (Knut Faldbakken Alt hva hjertet begjærer LBK 1999)
     | helt ut
  • hun vandret … langs hele dalen til ende
     (Karl Ove Knausgård En tid for alt LBK 2004)
2 
etter uttrykk for tidsrom
 helt til slutten (av angitt tidsrom)
  • bryllupsfestlighetene varte efter god gammel skikk tre hele dager til ende
     (Chr. A.R. Christensen Det hendte igår 156 1933)
  • hele denne natta til endes var de på vandring
     (Hans Børli Smykket fra slagmarken 27 1992)
  • frigjøringen fra foreldrene var på langt nær brakt til ende
  • det går i ett, to uker til ende
     (Tore Rem Født til frihet 261 2010)
1.2 
en(hver) av de (to) ytterste (og smaleste) delene av noe
; ytterste del
EKSEMPLER
  • de holdt, dro i hver sin ende
  • bære i den tunge enden av noe
SITATER
  • [jeg] slaar halstørklædet ud i et par flagrende ender
     (Henrik Ibsen Vildanden 59 1884)
  • de to stramme flettepisker bundet sammen for enderne
     (Amalie Skram Samlede Værker II 436)
  • de har likesom ansvaret for hver sin ende av bølingen, hun og budeien
     (Hans Aanrud Fortællinger for barn I 43 1917)
     | hver sin del
  • den lange klubba med kvister eller smidde jernspiker i den ytre, tunge enden
     (Anders Sandvig Seterliv og seterstell 37 1942)
  • han … slapp steinen med et tungt dønn. Den spisse enden gikk bra ned i bakken
     (Sigurd Hoel Trollringen 173 1958)
  • taulengden ble nøye tilmålt, og øverste ende forsvarlig festet i en stolpe
     (Harald Tusberg Litt av et liv! 31 1989)
  • [professor Andersen] hørte … noe som kunne oppfattes som protester i den andre enden av røret
     (Dag Solstad Professor Andersens natt 66 1996)
  • Rita … tygger på enden av blyanten
     (Harald Rosenløw Eeg Løp hare løp LBK 2008)
UTTRYKK
i/på alle ender (og kanter)
muntlig
 overalt
  • bryde, på alle kanter og ender, de bånd, som binder til hjemstavn og venner
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 168)
  • nu var Magne rent storkar med … alting saa fint og gromt i alle ender
     (Amalie Skram Samlede Værker II 49)
  • nå er du jo blitt sjekket opp i alle ender, har fått medisiner og alt
     (Knut Faldbakken Bad boy LBK 1988)
  • denne snekka lekker i alle ender
     (Jan Mehlum En rettferdig dom LBK 2000)
den spisse ende(n)
militærvesen
 den primære virksomheten
  • kontreadmiral Bård Helle: – Vi sløver den spisse enden
     (Forsvarets Forum 1983/nr. 18/8)
  • «halen» – forvaltningsapparatet, undervisningsinstitusjonene og våre staber – er vitale for den spisse ende
     (Norsk Militært Tidsskrift 1990/nr. 1/5)
1.3 
bakdel
; bak
; rumpe
EKSEMPLER
  • falle på enden
  • ha vondt i enden
SITATER
  • slig, som han sad der, stiv og stind, med enden plantet på søjlestubber
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 171)
  • hester som mista fotfestet [i den bratte bakken] og sklei videre på enden
     (Margit Harsson Kongevegen over Krokskogen LBK 1997)
UTTRYKK
få på enden
muntlig
 få ris (på baken)
ha bly i enden
muntlig
 være tung og sen av seg
ha kvikksølv i enden
muntlig
 aldri kunne sitte stille
1.4 
sjøfart
 tau, især kort stykke som man har for hånden til forskjellig bruk
EKSEMPLER
  • en god ende
  • gå utenbords i en ende
     | med et tau om livet
SITATER
  • de fik lagt bi og stukket ud en ende og halet ham op
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 198 1879)
  • han skjærer en strop i nakken paa [dyret] og «stikker en ende paa»
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 36 1903)
     | fester en tauende i stroppen
UTTRYKK
låne/gi (noen) en ende
gi (en båt) en sleper
; ta på slep
  • en pyntelig kaptein vilde gjerne laant ham en ende et stykke opigjennem fjorden
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger III 158)
bukten og begge endene
se bukt
få endene til å møtes
 (jf. engelsk make (both) ends meet og fransk joindre les deux bouts)
klare seg økonomisk
; få pengene til å strekke til (og derved løse et problem, bringe en sak i havn)
  • det er finansministeren som skal få endene til å møtes
     (Verdens Gang 12.07.1945/2)
  • uten idrettens egeninntekt … ville det neppe være mulig å få endene til å møtes
     (Verdens Gang 11.10.1946/8)
  • han arbeidet sent og tidlig for å få endene til å møtes
     (Pål Gerhard Olsen Fredstid LBK 2000)
spinne en ende
sjelden
 fortelle en (sjømanns)skrøne
 | jf. oppspinne
  • [vi skal] spinde en ende
     (Jonas Lie Rutland 53 1880)
  • [losen] forstaar at anbringe en spøg i rette tid og spinde en ende paa rette sted
     (C. Schollert Lodsliv om Færder 2 1884)
om tidsforhold, utfall
2.1 
slutt
; avslutning
EKSEMPLER
  • fra begynnelsen til enden
  • enden på sommeren
  • jeg ser ingen ende på vanskelighetene
  • det er ikke ende på alt det rare han hevder
SITATER
  • så skal herreveldet være stort og freden uten ende over Davids trone og hans kongerike
     (Jes 9,7)
  • da der var ende paa alt, havde de ikke mere
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 209 1879)
  • [likedan] blir det til dagenes ende
     (Knut Hamsun Det vilde Kor 68 1904)
  • bekymringer, som holder ham vaaken, saa natten blir uten ende
     (Gabriel Scott Kilden 37 1918)
  • enden [på konflikten] ser vi ikke
     (Fremtiden 1931/177/4/1)
  • idyllen fikk en brå ende
     (Harald Beyer Norsk litteraturhistorie (1952) 255)
  • de norske oljeselskapene … ønsker å pumpe opp de siste dråpene fordi de snart ser enden på oljeeventyret
     (Odd Klippenvåg Ljublju LBK 2011)
UTTRYKK
fra ende til annen
fra begynnelse til slutt
  • fortæl mig fra ende til anden
     (Henrik Ibsen Gengangere 106 1881)
  • samlivet med jazzgitaristen … var tøv fra ende til annen
     (Ketil Bjørnstad Fall LBK 1999)
få/ta/ha (en) ende
mest litterært
 få, ta, ha (en) slutt
  • jubelen ville ingen ende ta
  • alt har en ende
  • dette skal ha’ en ende!
     (Henrik Ibsen Gengangere 64 1881)
  • træffe sin bestemmelse og faa en ende paa saken
     (Bernt Lie Mot Overmagt 66 1907)
  • jeg er bare glad for at det fik en ende
     (Knut Hamsun Rosa 317 1908)
  • selv den lengste dag har sin ende
     (Bjarne Aagaard Fangst og forskning i Sydishavet I 75 1930)
  • jf.
     
    piken [har] sett hvilken ende det hele tar
     (Ragnhild Magerøy Risens hjerte 112 1987)
  • sove en skjønnhetssøvn som aldri ville ta ende
     (Bergljot Hobæk Haff Den guddommelige tragedie LBK 1989)
når enden er god, er allting godt
ordtak
være/gå til ende
være slutt
; nærme seg sin avslutning
 | jf. til ende
  • nu vare ferierne tilende, og forelæsningerne begyndte igjen
     (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 148)
  • da er mit hverv tilende
     (Henrik Ibsen Catilina 89 1875)
  • det første egteskapsaaret deres var gaat tilende
     (Sigrid Undset Husfrue 179 1921)
  • snart var natten til ende
     (Karsten Alnæs Sabina LBK 1994)
enden på visa/visen
se vise
2.2 
(endelig) utfall, resultat
SITATER
  • enden blev, at hun maatte gaa fra bordet
     (Alexander L. Kielland Fortuna 181 1884)
  • enden på det hele ble at de måtte vende nesen hjem
     (Bergljot Hobæk Haff Skammen 335 1996)
2.3 
undergang
; død
EKSEMPEL
  • enden er nær!
SITATER
  • slik som når ugresset blir sanket sammen og brent på ilden, slik skal det gå ved verdens ende
     (Matt 13,40)
  • det led mod enden
     (Jørgen Moe Samlede Skrifter I 290)
  • ak, Peer, det mod enden lakker. Jeg har ikke langt igen
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 108)
  • med formelt subjekt
     
    den forfærdelige ende, som det tog med Beate
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 137 1886)
  • stakkars Salvesen. Han fik saamæn en brat og sørgelig ende
     (Vilhelm Krag Baldevin 8 1925)
UTTRYKK
få en salig ende
litterært, bibelspråk
 dø salig
gjøre ende på
1 
få slutt på
; gjøre det av med
; ta livet av
2 
nå sjelden
 bruke opp
foreldet
 | jf. endemål
SITAT
UTTRYKK
til den ende
 (etter tysk zu dem/diesem Ende)
i den hensikt
  • [jeg ville] erstatte min ven hans tab ved at skaffe ham en ny fugl. Til den ende fik jeg opspurgt, at der ude paa Enerhaugen boede en mand af hvem man … kunde bestille alle slags fugle
     (H. Meltzer Skizzer (1884) 6)
  • til den ende har han rustet sig ud med en mægtig svart kaffekjedel
     (Nils Kjær Samlede Skrifter V 32)