Det Norske Akademis Ordbok

konklusjon

konklusjon 
substantiv
BØYNINGen; konklusjonen, konklusjoner
UTTALE[kåŋkluʃo:´n], [koŋkluʃo:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin conclusio (genitiv conclutionis), verbalsubstantiv til concludere; se konkludere
BETYDNING OG BRUK
1 
slutning som trekkes ut fra premisser, fakta
; sammenfatning, resultat av overveielse, undersøkelse
EKSEMPLER
  • dra, trekke en konklusjon
  • det er for tidlig å trekke noen konklusjon
  • vi håper å komme til en konklusjon i løpet av møtet
  • avhandlingen manglet en tydelig konklusjon
  • konklusjonen av, på undersøkelsen
SITATER
  • ja, jeg har hele dagen funderet på at foredrage sagen, men kan ei frem til konklusjonen nå
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 45 1873)
  • tviler du kanskje på din egen konklusjon?
     (Eystein Hanssen Triangel LBK 2012)
  • [Linné] trekker gjerne bastante konklusjoner på tynt grunnlag, han er ingen utpreget empiriker
     (Dag O. Hessen Carl von Linné LBK 2000)
2 
jus
 resultat som premissene for en dom eller en kjennelse fører til, uttrykt i sammentrengt form