Det Norske Akademis Ordbok

sjø

Likt stavede oppslagsord
sjø 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; sjøen, sjøer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sjøen
ubestemt form flertall
sjøer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ʃø:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt sjór, sjár
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
innsjø
; (større) vann
2 
(del av) stort sammenhengende saltvannsområde
; hav
2.1 
brukt i navn om naturlig begrenset del av havet
2.2 
brukt i forbindelse med land for å betegne hele jordoverflaten, alle steder
2.3 
mest i bestemt form
 hav som område for skipsfart (og fiske)
3 
naturlig ansamling av vann
; (stor) vanndam
3.1 
ansamling, dam av annen væske
3.2 
overført
 svært stor mengde av noe
4 
vann i, fra innsjø eller (særlig) havet
; havvann
; sjøvann
5 
overflate av vann i innsjø eller hav, særlig med tanke på overflatens ro eller bevegelse
5.1 
opprørt, urolig vann
; (sterk) sjøgang
6 
bølge
1 
innsjø
; (større) vann
EKSEMPLER
  • et land med mange sjøer og vann
  • Finland kalles de tusen sjøers land
SITATER
  • den galileiske sjø, Tiberias-sjøen
     (Joh 6,1; 2011: Galileasjøen, som også kalles Tiberiassjøen)
  • [disse dalene] omfavnte sødt af sjø og elv
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 191)
  • fjeldets stille sø
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 72)
  • så gled [hvitreven] over sjøen
     (Mikkjel Fønhus Reinsbukken på Jotunfjell 9 1926)
     | den islagte sjøen
  • der ligger den solkokt vor lille sø
     (Nils Collett Vogt Digte i utvalg 88 1919)
  • overført
     
    i øjets sjø det skygger over bunden
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 31 1873)
  • elver gikk over sine bredder, sjøer steg og forårsaket oversvømmelser
     (Tormod Haugen Øglene kommer LBK 1991)
  • så blå som sjøene på Finnskogen en sommerdag
     (Britt Karin Larsen Himmelbjørnens skog LBK 2010)
2 
(del av) stort sammenhengende saltvannsområde
; hav
EKSEMPEL
  • feriere ved sjøen om sommeren
SITATER
  • storm paa sjø
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 149)
  • i søens dybe grunde gror tangen bred og frisk
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker II 37)
  • jeg vil fram over salte sjøen
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 65)
  • Gamle Akershus ser roligt gennem tågen over sjøen
     (Henrik Ibsen Digte 9 1875)
  • overført
     
    snart skal … livet stanse ved dødens bundløse sjø
     (Vilhelm Krag Viser og vers 24 1919)
  • når vi sier sjøen på Sørlandet, så mener vi alltid havet utenfor skjæra
     (Tidens Tegn. Lørdagsavisen 1932/23/3/7)
  • nærheten til salt sjø og tung skog
     (Lars Roar Langslet Når fuglen letter 33 2006)
UTTRYKK
rom sjø
farvann uten hindringer for ferdsel, manøvrering, som er fritt for øyer, skjær o.l.
 | jf. rom
fri sjø
rom sjø
 | jf. fri
åpen sjø
område på havet som ikke er omgitt av land
 | til forskjell fra fjord, bukt o.l.
  • hvalen kunne trekkes på dekk i åpen sjø og flenses om bord
     (Karsten Alnæs Historien om Norge 4 275 1999)
renne mye vann i sjøen
overført
 gå lang tid
  • det har rent mye vann i sjøen siden den gang
  • det renner meget vann i sjøen mellem hver gang applausen tordner slik i Aulaen
     (Nationen 1938/241/2/7)
fjære sjø
se fjære
2.1 
brukt i navn om naturlig begrenset del av havet
 | jf. Nordsjøen, Østersjøen
2.2 
brukt i forbindelse med land for å betegne hele jordoverflaten, alle steder
SITAT
  • han gjorde visst intet menneske mén, hverken på land eller sjø
     (Henrik Ibsen Digte 84 1875)
2.3 
mest i bestemt form
 hav som område for skipsfart (og fiske)
SITATER
  • så De havde lyst til sjøen dengang?
     (Henrik Ibsen Fruen fra havet 40 1888)
  • overført
     
    Inger har seilet paa den store sjø
     (Knut Hamsun Markens Grøde II 229 1917)
     | vært ute i store forhold
  • [det er tvilsomt om en slik skute] vilde kunne bære om den kom på sjøen
     (A.W. Brøgger Det norske folk i oldtiden 14 1925)
  • det hænder litt av hvert paa sjø
     (Johannes Thrap-Meyer Egoister 199 1927)
UTTRYKK
til sjøs
 (med gammel genitiv etter til)
ut eller ute på havet (særlig som sjømann)
  • reise, dra, stikke til sjøs
  • fare, seile til sjøs
  • gå til sjøs
     | ta hyre
  • jeg har engang været ude til sjøs med et af skibene hans
     (Henrik Ibsen Fruen fra havet 40 1888)
  • det [var] god skikk blant mennene til sjøs å markere avstand til landkrabbenes liv
     (Brit Berggreen Da kulturen kom til Norge 122 1989)
  • etter så lang tid til sjøs var Ingunn blitt uvant med bylukt og søppel
     (Kirsten A. Seaver Landet som falt av jorden 319 1996)
  • [Sandemose] forlot hjembyen for å reise til sjøs som 16-åring
     (Jorunn Hareide Diktning som skjebne 58 1999)
fra sjøs
 (trolig etter mønster av til sjøs)
foreldet
 (tilbake) fra seilas, sjøfart, sjøreise
i sjøen
sjøfart
 i fart
; på sjøreise
; underveis
  • Sydstatene har visstnok ingen av den slags fartøier i sjøen
     (Christian Sparre «Alabama» 105 1911)
     | utrustet på tokt
  • [båten kom frem] juledags morgen efter å ha vært i sjøen 64 timer
     (Norges Handels- og Sjøfartstidende 1932/159/2/1)
det er ikke så nøye til sjøs
ordtak
 man får ta det som det faller
holde sjøen
se holde
begi sjøen
se begi
skjær i sjøen
se skjær
seile sin egen sjø
se seile
3 
naturlig ansamling av vann
; (stor) vanndam
SITATER
  • underjordiske sjøer langt under havets overflate
     (Morgenbladet 1934/26/1/2–3)
  • det yrer henover av pytter og dammer, her ligger hele smaa sjøer iblandt
     (Gabriel Scott Kilden 172 1918)
3.1 
ansamling, dam av annen væske
 | jf. lavasjø, svovelsjø
SITATER
  • djevelen, som hadde forført dem, ble kastet i sjøen med ild og svovel
     (Åp 20,10)
  • en sjø av eplesider lå under skrivebordet
     (Nils Gullak Horvei Følg meg LBK 2012)
UTTRYKK
den brennende sjø
 (jf. Åp 20,10)
overført, religiøst språk
 helvete
3.2 
overført
 svært stor mengde av noe
SITAT
  • de betalte til sammen en formue, en sjø av penger
     (Atle Næss Østre linje LBK 1994)
4 
vann i, fra innsjø eller (særlig) havet
; havvann
; sjøvann
EKSEMPEL
  • kaste noe i, på sjøen
SITATER
  • [jeg har hatt eventyr] bogstavelig midt i vandet, ikke alene paa sjøen, men i sjøen
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VIII 598)
  • [hun bøyde seg utover båtripen] for i den gjennemsigtige sjø at se paa fisker
     (Jonas Lie Den Fremsynte 81 1873)
  • de fandt prammen halvt nedsænket og fuld af sjø
     (Jonas Lie Kommandørens døttre 43 1886)
  • de stod med salte sjøen brydende over dækket
     (Jonas Lie Trold. Ny Samling 113 1892)
  • [hele byen luktet] af sø – frisk Nordsø
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 120 1882)
  • skuten tok stadig inn mere og mere sjø
     (Tidens Tegn 1933/138/1/6)
  • båten tar inn sjø i store gulp
     (Pål Gerhard Olsen Fredstid LBK 2000)
UTTRYKK
være i sjøen
bade
til sjøs
 (med gammel genitiv etter til)
ut i sjøen, vannet
  • saa springer han tilsjøs
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 186)
     | kaster seg over bord
  • jeg længes ved Gud tilsjøs igjen
     (Øvre Richter Frich Kaperens klør 16 1915)
  • han sløyer og renser og kaster slo til sjøs
     (Tove Nilsen G for Georg 350 1997)
gå/springe på sjøen
drukne seg
  • så gikk hun på sjøen en stormnatt, fordi hun ikke fikk elske den hun ville
     (Pål Gerhard Olsen Manndomsprøven LBK 1997)
5 
overflate av vann i innsjø eller hav, særlig med tanke på overflatens ro eller bevegelse
EKSEMPLER
  • sjøen var glatt som et speil
  • smul sjø
  • sjøen gikk hvit
SITATER
  • [Jesus kom] gående på sjøen
     (Matt 14,25)
  • gaar ikke sjøen for vældigt?
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 189)
5.1 
opprørt, urolig vann
; (sterk) sjøgang
EKSEMPLER
  • grov, tung sjø
  • om fartøy
     
    være urolig, makelig i sjøen
     | i sjøgang
SITATER
  • sjø om boug og storm i top
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II 94)
  • overført
     
    [jeg vil] stilne dine smerters sø
     (Henrik Ibsen Catilina 138 1875)
  • berg hans sjæl trods vejr og sjø!
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 46)
  • han taalte ikke sjø idag, ikke engang en fredelig fjordbølge
     (Hans E. Kinck Vaarnætter 243 1901)
  • [holmen] livde for sjø
     (Hans E. Kinck Sneskavlen brast I 22 1918)
  • vil du fortelle meg at du har satt garnet på langs i [kløften], – uten landkjenning, i denne svære sjøen?
     (Aksel Sandemose Som et neshorn med hjernebetennelse 44 1972)
  • for grov sjø til så liten båt med fire stykker i
     (Kjersti Scheen Kaperøya LBK 1992)
UTTRYKK
høy sjø
1 
sterk sjøgang
  • dagen etter har vi kommet ut gjennom høy sjø til Tarbert, «hovedstaden» på Harris
     (Per Petterson Månen over Porten LBK 2004)
2 
overført
 (uoversiktelige) problemer
  • man begynte å servere drinker. Alf tok til seg. Jøss, sterkere varer. Han stilte seg ved flygelet, en redningsflåte i tilfelle høy sjø
     (Jan Kjærstad Kongen av Europa LBK 2005)
gammel sjø
etterdønninger
  • [det var] vindstille og gammel sjø!
     (Bernhard Folkestad Blaa hjul 130 1923)
ligge på sjøen
om fartøy
 ligge med baugen mot sjøen, mot vinden
  • vi lå på sjøen med ganske sakte fart
     (Tidens Tegn 1935/24/4/2)
6 
bølge
 | jf. brottsjø
EKSEMPEL
  • båten ble tatt av en sjø
SITATER
  • paa Folla hadde en sjø slaat ind vaterbordet
     (Johan Bojer Samlede verker IV 230)
  • [båten] klarte de utroligste sjøer
     (Johan Bojer Samlede verker IV 202)
  • bare én gang, men det var mer enn nok, var det en sjø som tok hele Dromore, så bokstavelig talt intet var igjen
     (Aksel Sandemose Som et neshorn med hjernebetennelse 22 1972)
  • «vi tar inn vann,» … «Vi har for mye makrell, døm store sjøane slår over …»
     (Kjell Gundersen Emelie, fiskehandlerens datter 20 1999)