fjære verb MODERAT BOKMÅLfjæret, fjæret, fjæring preteritum fjæret perfektum partisipp fjæret verbalsubstantiv fjæring FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[fjæ:`rə] ETYMOLOGI avledet av fjær BETYDNING OG BRUK litterært, om fugl få fjær | jf. avfjære
