rør
substantiv
MODERAT BOKMÅLet 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[rø:r]
ETYMOLOGI
til røre
BETYDNING OG BRUK
1
muntlig
det å røre
; tøv
; vrøvl
; vev
SITATER
-
sludder og rør(Arbeiderbladet 1937/200/16/3)
-
[når norske sjøfolk] kommer på røret i fremmed havn, da våkner sentimentaliteten(Dagbladet 1939/6/7/1)| begynner å snakke rørete
2
(folke)snakk
SITAT
-
det var meget rør om det en tid og Marte Veum, kjærringen til broren, var den, som skravlet værst