Det Norske Akademis Ordbok

talerør

talerør 
substantiv
BETYDNING OG BRUK
1 
rør til å tale (f.eks. gi muntlige ordrer eller beskjeder gjennom)
SITATER
  • Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker III 110
     | i sceneanvisning
  • full fart akterover, ropte [kapteinen] i talerøret til maskinen
     (VG 08.01.1957/9)
2 
overført
 person, instans, medium e.l. som uttaler seg på vegne av andre eller gir uttrykk for andres oppfatninger
SITATER
  • [Dagbladet har] i mange aar været det spesielle talerør for Oslo politikammer
     (Nationen 1934/148/3/3)
  • den person i komedien som gjerne er blitt oppfattet som Molières «talerør»
     (Anne-Lisa Amadou Tartuffes ansikt 36 1970)
  • når en dikter vil fremstille sitt alter ego - sitt talerør som det heter med et uttrykk fra problemdebattenes tid, da faller det som regel naturlig for ham å gi denne person sitt eget kjønn
     (Paul Gjesdahl Premièrer og portretter 5)
  • han hadde sett [Relling i Vildanden] som et slags talerør for Ibsen
     (Dag Solstad Genanse og verdighet 8 1994)
  • avisa som er talerør for store deler av venstresiden
     (Simen Ekern Berlusconis Italia LBK 2006)