Det Norske Akademis Ordbok

hørerør

hørerør 
substantiv
BETYDNING OG BRUK
1 
stetoskop
2 
om eldre forhold
 rør brukt av tunghørte for å lette lydoppfattelsen
SITATER
  • gamle fru Sørensen tripper forsiktig avsted med torvnett og hørerør
     (Peter Bendow Med egen inngang 9 1933)
  • tante Soffen ble … sittende i skyggen på altanen og rense hørerøret sitt
     (Lars Saabye Christensen Sluk LBK 2012)
3 
om eldre forhold
 (rørformet) høretelefon, særlig sammen med mikrofon på et skaft (brukt med telefonapparat)
 | jf. mikrotelefon
SITATER
  • sekretæren [la] hørerøret fra sig
     (Øvre Richter Frich Kaperens klør 51 1915)
  • han vendte sig med hørerøret i hånden og hans stemme skalv
     (Max Mauser Rittet fra Olesko 64 1935)