Det Norske Akademis Ordbok

"omvende seg"

10 treff

  • avføre

    verb ta av seg (klesplagg), til forskjell fra iføre, avføre seg det gamle menneske ...
  • uoppslitelig

    adjektiv som ikke kan slites ut, som aldri blir brukt oppsom ikke tar slutt ...
  • omvendelse

    substantiv det å omvende seg, det å vende seg bort fra, angre på synd det å skifte mening, oppfatning jf. omvende ...
  • pietist

    substantiv tilhenger av pietismen på 1600- og 1700-tallet, kristen som betrakter verdslige fornøyelser som uforenlige med sant kirkelig livsneversynt person (som unner seg få...
  • omvende

    verb få (person) til å skifte religiøs tro, hengi seg (til en religion), vende seg bort fra synd, syndig livsførsel (og tro på Gud) påvirke (person) t...
  • tigge

    verb ta imot, ha som offer, gave, innrømmelse e.l., be, be om (almisser, penger, mat e.l.)(leve av å) be om almisser, penger, mat e.l. ...
  • åndig

    adjektiv åndelig, til forskjell fra legemlig, som hører til, gjelder tankelivet, det åndelige livet, som gjelder ideene, tankene i fremstilling, fremføring e.l. (til...
  • tro

    substantiv forsikring, løfte (om troskap), løfte om troskap i kjærlighetsforhold, ekteskap, tillit (til), det å kunne stoles på god tro, ond trodet å tro, ...
  • kalle

    verb rope, nevne noens navn (for å få noen til å komme), (ved direkte henvendelse eller ved signal, bud, brev e.l.) be om å komme til seg eller til et bestemt sted...
  • kors

    substantiv torturredskap (brukt i oldtiden) i form av en loddrett pæl med en tverrbjelke som forbrytere nagles fast til med hender og føtter, det torturredskap av denne typen som Kr...

Viser treff 1 til 10 av 10 totalt