avføre - Det Norske Akademis ordbok

avføre

verb

MODERAT BOKMÅLavføring

verbalsubstantiv

avføring

FULL BOKMÅLSNORM

ETYMOLOGI

grunnbetydning 'ta av seg, fjerne'; med særbetydning jf. avførende og avføring

BETYDNING OG BRUK

litterært, nå sjelden

ta av seg (klesplagg)

| til forskjell fra iføre

SITATER

hun hadde afført sig alle sine prydelser

(Øvre Richter Frich Den røde taake 113 1914)
herr Pelleas [gikk] ind i sit kammer [og] avførte sig sine klær

(Sigrid Undset Fortællinger om kong Artur og ridderne av det runde bord 60 1915)

overført

SITAT

Pettersen besidder jævn dannelse, men der er stunder, da han affører sig den

(Amalie Pettersen Pettersens 84 1911)

UTTRYKK

avføre seg det gamle menneske

| avføre seg sin synd

omvende seg og begynne et nytt liv