Det Norske Akademis Ordbok

omvendelse

omvendelse 
substantiv
BØYNINGen; omvendelsen, omvendelser
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til omvende, avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
1 
religion
 det å omvende seg
SITATER
  • omvendelsens nåde
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 393)
  • opvække [menneskene] til omvendelse
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 257 1882)
  • [raseteoriene hevdet at] slett avstamning var en skam som ikke kunne vaskes vekk med omvendelse eller dåpsvann
     (Trond Berg Eriksen Den usynlige død og andre essays 136 1986)
  • hvor dypt stikker omvendelsene? Tror de virkelig på Buddha eller Jesus Kristus, eller har de skiftet religion bare av makelighetshensyn?
     (Torbjørn Færøvik India 43 1999)
1.1 
bibelspråk
 det å vende seg bort fra, angre på synd
SITATER
  • jeg [Jesus] er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere til omvendelse
     (Luk 5,32)
  • i hans [Messias’] navn skal omvendelse og syndenes forlatelse forkynnes for alle folkeslag
     (Luk 24,47)
  • bedrøvelsen efter Guds sinn virker omvendelse til frelse, som ingen angrer; men verdens bedrøvelse virker død
     (2 Kor 7,10)
2 
det å skifte mening, oppfatning
 | jf. omvende
SITAT
  • en forhistorie som handler om fascistiske eller kommunistiske omvendelser
     (Øystein Lønn Plutselig landligge 136 2006)