Det Norske Akademis Ordbok

omvende

omvende 
verb
BØYNINGomvendelse, omvending
ETYMOLOGI
se også omvendelse, omvending og omvendt
BETYDNING OG BRUK
1 
religion
 få (person) til å skifte religiøs tro
SITATER
  • mang en vill og fjærprydet høvding skulle hun omvende helt til han lå på sine knær i bønn
     (Jens Bjørneboe Under en hårdere himmel 67 1957)
  • da en metodistprest og en baptist kom på besøk, lot han seg uten smålige hensyn omvende til begge trosretninger etter tur
     (Bergljot Hobæk Haff Den guddommelige tragedie LBK 1989)
1.1 
refleksivt
 
omvende seg
 hengi seg (til en religion)
; bli religiøs
SITATER
  • [de] av hedningene som omvender sig til Gud
     (Apg 15,19; 2011: vender om til)
  • der er større glæde over een synder, der omvender sig, end over ti retfærdige
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 237)
     | etter Luk 15,7
  • det var ikke minst kvinner som omvendte seg til kristendommen
     (Jostein Gaarder Sofies verden LBK 1991)
1.2 
bibelspråk
 vende seg bort fra synd, syndig livsførsel (og tro på Gud)
SITATER
  • omvend eder; for himlenes rike er kommet nær!
     (Sal 51,15)
  • jeg [vil] lære overtredere dine veier, og syndere skal omvende sig til dig
     (Matt 3,2)
  • [disiplene] gikk ut og forkynte for folket at de skulde omvende sig
     (Mark 6,12)
  • Peter sa da til dem: Omvend eder, og enhver av eder la sig døpe på Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse
     (Apg 2,38)
  • jeg [Jesus] gav henne tid til å omvende sig
     (Åp 2,21)
2 
påvirke (person) til å skifte mening
SITAT
  • [han viste] en iver, som gjaldt det at omvende hende til sine synsmaater
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger II 36)