Det Norske Akademis Ordbok

verdensmester

verdensmester 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd mester
BETYDNING OG BRUK
1 
vinner av verdensmesterskap
EKSEMPEL
  • regjerende verdensmester
     | jf. regjere
SITATER
  • verdensmesteren viste sig paa tribunen hilset med en voldsom bifaldssalve
     (Lys og Skygge 1908/nr. 9/20 Kristian F. Biller)
     | fra fortellingen «Manden med Jernmasken»
  • det norske damelandslaget [i fotball] har som det eneste i verden, vært både verdensmester, europamester og olympisk mester
     (Carl-Henrik Bergsjø og Ingvild Kvikstad Spinn. Kroppsøving for den videregående skolen 223 2012)
2 
muntlig
 den største, dyktigste, verste e.l. på sitt område
EKSEMPEL
  • være verdensmester i å somle bort ting
SITATER
  • Venedig [kom på scenen] med sine verdensmestre [innen malerkunsten]
     (Asta Graah Bolander Renæssancens Florens 4 1927)
  • du er ikke verdensmester
     (Arne Bang-Hansen Fra mitt skjeve hjørne 37 1985)
  • taushet var mors talent. Hun kunne blitt verdensmester i taushet for kvinner, hvis det fantes en slik gren
     (Lars Saabye Christensen Halvbroren 246 2001)
  • jeg hadde hørt for mange mannlige kolleger bli verdensmestere over vinglasset
     (Tove Nilsen Kvinner om natten LBK 2001)
  • Norge er verdensmester i å produsere laks
     (intern.forskning.no 2006)