vaktmester
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1
foreldet eller arkaiserende, om eldre forhold
person som leder et vekterkorps
SITATER
-
[stiftamtmannen] sendte bud efter vagtmesteren, som strax kom og satte mit i arrest(Hans Nielsen Hauge Beskrivelse over Hans Nielsen Hauges Reiser, vigtigste Hendelser og Tildragelser 24 1816)
-
her i byen er det så fredelig, så. Det sørger vaktmesteren og hans folk for(Kurt Aust Kongefrykt 360 2004)
2
person ansatt for å ha tilsyn med og vedlikehold av en
eller flere bygninger
| jf. portner
SITATER
-
vaktmesteren ville sikkert bli oppgitt når han så at noen hadde trampet gjennom det nystelte blomsterbedet
-
i storefri står vaktmesteren ved portstolpen og røyker(Ingvild H. Rishøi Stargate 7 2021)