Det Norske Akademis Ordbok

stallmester

stallmester 
substantiv
ETYMOLOGI
annet ledd mester
BETYDNING OG BRUK
1 
mest om eldre forhold
 (hofftittel for) person som har overoppsynet med (en fyrstes) staller
SITATER
  • staldmesteren Sintula
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 10 1873)
     | fra rollelisten
  • end staldmesteren og kongevognene og Det gule Kor, er de reist ned?
     (A-magasinet 22.09.1927/12)
2 
person som leder arbeidet i en stall