MODERAT BOKMÅLen; konturen, konturer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
konturen
ubestemt form flertall
konturer
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
fra fransk contour, til italiensk contornare 'ligge rundt, omgi'
BETYDNING OG BRUK
1
(ytre) grenselinjer av figur, landskap e.l.
; omriss
; silhuett
SITATER
-
jeg [tok] et blyantsrids af konturerne [i fjellrekken]
-
den vilde, graabrune hei fjernt stænges af jøklens konturer
-
endel konturer af kysten [var] steget op foran dem
-
jeg søger forpint i gruset efter det elskede trins kontur!
-
helt innerst i lokalet kunne han skimte konturene av en dør(Kjell Ola Dahl Mannen i vinduet LBK 2001)
-
mørket var for tett til at hun så noe annet enn konturene av landskapet(Karl Ove Knausgård En tid for alt LBK 2004)
-
jeg kunne se konturene av lommeboka og en kam mot den høyre baklomma(Ole Robert Sunde Jeg føler meg uvel 16 2019)
2
overført
omriss av noe (abstrakt) som tar form, som bare kan anes
SITATER
-
alt forsvinder, som en drøms kontur, der blegner
-
konturene av et umulig liv
-
i skarpe konturer så hun skissen til en skikkelig revestrek