Det Norske Akademis Ordbok

landstorm

landstorm 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1 
meteorologi
 storm fra land
2 
militærvesen, om eldre forhold
 våpenført mannskap som ikke tilhører de regulære operasjonstropper, og som innkalles til forsvar av bestemte landsdeler
; krigsforsterkning
 | jf. landvern, storm
SITATER
  • nu kunde jeg alt mere med alderens ret trække mig ud af linien og gaa over i landstormen
     (Lorentz Dietrichson Svundne Tider IV 312 1917)
  • sønnen [kommer] inn i arbeidsklær fra hagen. Han sier som på måfå: «Ja no, far, blir landstormen kalla inn.» Gamlingen tier og ser et øieblikk på ham gjennem brillene. «Jaså,» kommer det endelig. «Og du er i landstormen?»
     (Johan Bojer Kongens karer 355 1938)
  • jf.
     
    jeg slo den ene ned, og utvekslet blått øye med den andre, men måtte så redde meg ved flukt fra landstormen, som rykket frem i full formasjon
     (Sigurd Hoel Møte ved milepelen 160 1947)