Det Norske Akademis Ordbok

landstorm

landstorm 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
meteorologi
 storm fra land
militærvesen, om eldre forhold
 våpenført mannskap som ikke tilhører de regulære operasjonstropper, og som innkalles til forsvar av bestemte landsdeler
; krigsforsterkning
 | jf. landvern, storm
SITATER
  • nu kunde jeg alt mere med alderens ret trække mig ud af linien og gaa over i landstormen
     (Lorentz Dietrichson Svundne Tider IV 312 1917)
  • sønnen [kommer] inn i arbeidsklær fra hagen. Han sier som på måfå: «Ja no, far, blir landstormen kalla inn.» Gamlingen tier og ser et øieblikk på ham gjennem brillene. «Jaså,» kommer det endelig. «Og du er i landstormen?»
     (Johan Bojer Kongens karer 355 1938)
  • jf.
     
    jeg slo den ene ned, og utvekslet blått øye med den andre, men måtte så redde meg ved flukt fra landstormen, som rykket frem i full formasjon
     (Sigurd Hoel Møte ved milepelen 160 1947)