Det Norske Akademis Ordbok

krysning

krysning 
substantiv
BØYNINGen; krysningen, krysninger
UTTALE[kry`sniŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til krysse, avledet med suffikset -ning
BETYDNING OG BRUK
biologi
 dannelse av et nytt individ/eksemplar av et dyr eller en plante ved forening av kjønnsceller fra to individer (som kan ha få eller mange arveanlegg til felles)
SITATER
  • overført
     
    fruen [ble] karakterisert som et strålende produkt av krysningen mellem nordisk og amerikansk kultur
     (Sigrid Boo Alle tenker på sig 127 1934)
  • krysning av individer som er i nær slekt (innavl)
     (Harald Brandt et al. Naturfag 5 (2011) 234)
biologi
 organisme fremkommet ved krysning
 | jf. hybrid
SITATER
  • du ser ut som en krysning mellom poppel og mishandlet vannlilje
     (Agnar Mykle Lasso rundt fru Luna 65 1954)
  • her måtte en helt ny type drue være på ferde. En krysning. En mutant
     (Gert Nygårdshaug Honningkrukken 70 1985)
  • hunden … ligner en krysning av moskus og ulv
     (Tor Ulven Avløsning 60 1993)
  • rødvinsdruen rondo … er en krysning tilpasset kaldt klima
     (DN Magasinet 02.05.2015/39)
veikryss
; planovergang
EKSEMPEL
SITAT
  • denne by har ligget særlig heldig til ved krysningen av to viktige handels-veier
     (Fridtjof Nansen Gjennem Armenia 61 1927)