Det Norske Akademis Ordbok

daler

daler 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; daleren, daler eller dalere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
daleren
ubestemt form flertall
daler eller dalere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[da:`lər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra nedertysk daler, av tysk Taler, forkortet form av Joachimstaler 'mynt fra Joachimstal (i Bøhmen)'
BETYDNING OG BRUK
om eldre forhold
 skandinavisk myntenhet, i Norge avløst av krone i 1875
; mynt med verdien 1 daler
EKSEMPEL
  • flertallsformen «daler» brukes ved verdiangivelse, «dalere» om mynter
SITATER
  • en dalers almisse
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II 222)
  • jeg tænker, der kan komme en tyve tusend daler på hans part
     (Henrik Ibsen De unges forbund 120 1874)
  • ta i et ærlig arbeid, legge skilling til skilling før daleren kunne brukes, som man sa
     (Geir Pollen Hutchinsons eftf. 56 1998)
  • [de] kaptes om å ro de tunglasta ekene opp til Fredrikshald. En halv daler var betalingen … for en slik tur
     (Kjell Gundersen Emelie, fiskehandlerens datter 10 1999)
UTTRYKK
skilling, skilling, daler, daler, dask
barneregle
spare på skillingen og la daleren gå
være nøyeregnende i det små, men ødsel i det store
den som er slått/eslet til skilling, blir aldri en daler
den som er smått utrustet, evner ikke å utrette det store
  • jf.
     
    den ene er slaat til en daler og den andre til en skilling
     (Johan Bojer Samlede verker V 13)
(eldre) sølvmynt (i andre land enn Norge)
dialektalt, muntlig
 (amerikansk) dollar
SITAT
  • i dette landet hvor det bare var å åpne lommene, så regnet dalerne ned
     (Torill Thorstad Hauger Rødhudenes land 21 1988)