Det Norske Akademis Ordbok

daler

daler 
substantiv
BØYNINGen; daleren, daler (ved verdiangivelse) eller dalere (om mynter)
UTTALE[da:`lər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra nedertysk daler, av tysk Taler, forkortet form av Joachimstaler 'mynt fra Joachimstal (i Bøhmen)'
BETYDNING OG BRUK
om eldre forhold
 skandinavisk myntenhet, i Norge avløst av krone i 1875
; mynt med verdien 1 daler
SITATER
  • en dalers almisse
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II 222)
  • jeg tænker, der kan komme en tyve tusend daler på hans part
     (Henrik Ibsen De unges forbund 120 1874)
  • [de] kaptes om å ro de tunglasta ekene opp til Fredrikshald. En halv daler var betalingen … for en slik tur
     (Kjell Gundersen Emelie, fiskehandlerens datter 10 1999)
  • ta i et ærlig arbeid, legge skilling til skilling før daleren kunne brukes, som man sa
     (Geir Pollen Hutchinsons eftf. 56 1998)
UTTRYKK
skilling, skilling, daler, daler, dask
barneregle
spare på skillingen og la daleren gå
være nøyeregnende i det små, men ødsel i det store
den som er slått/eslet til skilling, blir aldri en daler
den som er smått utrustet, evner ikke å utrette det store
  • jf.
     
    den ene er slaat til en daler og den andre til en skilling
     (Johan Bojer Samlede verker V 13)
(eldre) sølvmynt (i andre land enn Norge)
dialektalt, muntlig
 (amerikansk) dollar
SITAT
  • i dette landet hvor det bare var å åpne lommene, så regnet dalerne ned
     (Torill Thorstad Hauger Rødhudenes land 21 1988)