Det Norske Akademis Ordbok

knep

knep 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; knepet, knep
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
knepet
ubestemt form flertall
knep
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kne:p]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk knēp; beslektet med knipe
BETYDNING OG BRUK
1 
foreldet
 det å knipe
; knip
SITAT
  • paa fru Fredrikke gjorde ulykken det indtryk, at nu maatte der knibes med dobbelt kneb
     (Alexander L. Kielland Fortuna 304 1884)
2 
foreldet
 beknip
3 
rask, lett bevegelse (med hånden, fingrene, særlig for å få noe til å virke)
EKSEMPEL
  • det er et lite knep med å få låst døren
3.1 
overført
 lur fremgangsmåte som sparer en for tid og krefter
SITATER
  • fru Fredrikke lærte hende en mængde kneb med madfedt, meljævninger, sirup
     (Alexander L. Kielland Fortuna 214 1884)
  • farmor var imot leppestift, men hun hadde et eget knep, billig var det også. Hun brukte rødbetesaft
     (Torun Lian Undrene i vår familie LBK 2008)
3.2 
overført
 listig, lur handling som man utfører for å oppnå fordel, komme seg ut av en vanskelighet, knipe
SITATER
  • han hjalp sig igennem ved kneb og kunstgreb; og det er dette, som moralsk har nedbrudt ham
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 72 1879)
  • stride sig frem med knep og smaabedragerier
     (Knut Hamsun Markens Grøde II 6 1917)
  • kæltringstreger, ser De; kneb og sligt noget
     (Henrik Ibsen De unges forbund 13 1874)
  • han var bonde-dum paa deres kneb
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte I 105)
  • [jeg] kjender alle metoderne og knepene!
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker II 63)