Det Norske Akademis Ordbok

knekktau

knekktau 
substantiv
ETYMOLOGI
første ledd knekk
BETYDNING OG BRUK
sjøfart
 tau som ved stabelavløpning (hvor det er liten plass utenfor beddingen) settes fast i land og på fartøyet og er beregnet på å sprenges (og samtidig minske fartøyets fart)