knekktau
substantiv
MODERAT BOKMÅLet 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd knekk
BETYDNING OG BRUK
sjøfart
tau som ved stabelavløpning (hvor det er liten plass utenfor beddingen) settes fast i land og på fartøyet og er beregnet på å sprenges
(og samtidig minske fartøyets fart)