Det Norske Akademis Ordbok

nakke

Likt stavede oppslagsord
nakke 
substantiv
BØYNINGen; nakken, nakker
UTTALE[na`k:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt hnakki
BETYDNING OG BRUK
1 
anatomi, zoologi
 halsens ryggside (på menneske og (virvel)dyr)
EKSEMPLER
  • ta noen i nakken
  • være kortklipt i nakken
  • ha stiv nakke
SITATER
  • vi upoeter tåler ikke træk, hos os slår aftenluften sig på nakken
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 64 1873)
  • en gammel kroget gubbe med stav i hånden og pose på nakken
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 237)
  • hans nakke bøjed sig, gråt blev hans hår
     (Henrik Ibsen Digte 95 1875)
  • komme sættende med bylten på nakken
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet I 227 1897)
  • med hodet snud i nakken
     (Sigrid Undset Husfrue 33 1921)
  • bukken får et voldsomt strekk i nakken
     (Mikkjel Fønhus Reinsbukken på Jotunfjell 205 1926)
UTTRYKK
knekke nakken
1 
knekke halsvirvlene
2 
overført
 ødelegge seg ved å våge eller påta seg mer enn man greier
sette hatten i nakken
skyve hatten langt tilbake på hodet
sette foten på nakken av noen
ydmyke noen
  • sett foten på nakken til disse kongene!
     (Jos 10,24)
  • perser-kongen, som skal få føle min fod på sin nakke
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 413 1873)
bøye nakken under åket
ydmyke seg
  • ikke, om så hele verden faldt ned, bøjer jeg nakken under åget
     (Henrik Ibsen En folkefiende 85 1882)
kaste på nakken
 | kneise/slå med nakken
opptre overmodig, foraktelig
  • en mann som er ofte straffet og allikevel gjør sin nakke stiv, vil i et øieblikk bli sønderbrutt, og der er ingen lægedom
     (Ordsp 29,1; 2011: enda er stivnakket)
  • ah! slaa du ei med nakken
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 204)
  • så kommer du her og kaster på nakken af mig
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 242)
  • slå med nakken ad naturskjønhed
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet I 79 1897)
  • [jeg har aldri tenkt] paa, hvad – andre synes! sa Thorborg, og slog med nakken
     (Bernt Lie Mot Overmagt 221 1907)
lesse noe på nakken av noen
gi noen noe(n) å dra på
  • overført
     
    nu er hun læsset paa nakken av en fyr, som kan slæpe paa hende
     (Sigrid Undset Jenny 125 1911)
ta seg selv i nakken
overført
 ta seg sammen
ta bena på nakken
overført
 (redde seg ved å) løpe vekk
få noen på nakken av seg
overført
 få noen mot (etter) seg, til fiende
  • går byfogden ikke ind på doktorens forslag, så får han alle småborgerne på nakken
     (Henrik Ibsen En folkefiende 192 1882)
  • jeg har hele byen på nakken
     (Henrik Ibsen En folkefiende 192 1882)
være/ligge på nakken av noen
overført
 stadig være etter noen
; stadig kritisere noen
  • i smug laa den ene paa nakken av den andre for politikkens skyld
     (Johan Bojer Samlede verker I 8)
ha øyne i nakken
overført
 være svært påpasselig
 | jf. ha et øye på hver finger
  • ikke tro at jeg ikke har øyne i nakken. Jeg ser alt, selv det som skjer bak ryggen min
     (Markus Midré Lungene LBK 2002)
2 
stykke fra denne kroppsdelen med påsittende kjøtt
; særlig i sammensetninger som oksenakke, torskenakke
2.1 
dialektalt
 avhugget stykke som er jevnet i kantene
3 
bakre del av noe
SITAT
3.1 
bakre del av bor e.l. redskap som man slår på med slegge
3.2 
musikk
 baksiden av en fiolins hals
3.3 
sjøfart
 ende av en blokk hvor hundsvotten er anbrakt (motsatt kroken eller stroppen)
3.4 
ryggside av kroken på en blokk (motsatt den side kroken vender til)
4 
overført
 knute- eller pukkelformet bergstykke på siden av et fjell
; bergknatt
4.1 
sjøfart
 skalle
5 
metonymisk, muntlig, nedsettende
 bonde
 | jf. havrenakke
SITAT
  • Hans Christian Hagerup-Lyngvær Træk af jernbanearbeidernes liv 3 1879