bende - Det Norske Akademis ordbok

bende

verb

MODERAT BOKMÅLbendte, bendt, bending

preteritum

bendte

perfektum partisipp

bendt

verbalsubstantiv

bending

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[be`n:ə]

ETYMOLOGI

av norrønt benda, grunnbetydning 'forsyne med bånd', til norrønt benda boga 'spenne buen (når man setter snor (bånd) på den'

BETYDNING OG BRUK

bøye i bue, i spenn

EKSEMPEL

SITATER

Peer Gynt eller jeg skal i bakken bændes

(Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 48)
sykkelstyret er slått skjevt, han må ta forhjulet mellom knærne og bende styret tilbake

(Agnar Mykle Lasso rundt fru Luna 422 1954)
de fanger armene mine og bender dem bak på ryggen. Jeg får håndjern på

(Beate Grimsrud En dåre fri LBK 2010)

1.1

(med muskelkraft) legge trykk på enden av stokk e.l. for å oppnå spennkraft

EKSEMPLER

SITATER

[furukubben] var vrang og vilde ikke kløvne strax, endda Mumle bændte og brød med øxen

(P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 114 1879)
Per [reipte] til og satte den ene haandspagen og bænnede til

(P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 159 1879)
det er bare å bende opp noen spiker og så vips er jeg inne og oppe på loftet

(Ailo Gaup Trommereisen LBK 1988)
noen ganger måtte spettet til for å bende stokkene fra hverandre når de ble liggende i klem

(Per Petterson Ut og stjæle hester LBK 2003)