Det Norske Akademis Ordbok

duve

Likt stavede oppslagsord
duve 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLduvet, duvet, duving
preteritum
duvet
perfektum partisipp
duvet
verbalsubstantiv
duving
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[du:`və]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av uviss opprinnelse; jf. norrønt dúfa 'trykke ned, dyppe'
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
dialektalt
 bøye, trykke, sette ned
2 
være i gyngende bevegelse (på grunn av bølger, vind)
2.1 
om havflate
 være i jevnt bølgende bevegelse
2.2 
bevege seg mykt (fra side til side)
; vugge
2.3 
bevege seg (jevnt) opp og ned på ujevn flate
; humpe
2.4 
bevege seg ustøtt
; vagge
; rugge
1 
dialektalt
 bøye, trykke, sette ned
SITAT
  • [han har] en god lassohånd til at passe draget eller duve en klo
     (Carl Schøyen Tre stammers møte 182 1919)
UTTRYKK
duve seil
reve seil
2 
være i gyngende bevegelse (på grunn av bølger, vind)
SITATER
  • [sønnen] vilde, saa godt det i duvningen lod sig gjøre, flytte sig hen og støtte [faren]
     (Jonas Lie Den Fremsynte 76 1873)
  • vor baad duvede paa underdønningerne
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 200 1879)
  • i raakerne duvede og dukkede tusender af fugl
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 171 1903)
  • smaatømmer som blev igjen i bagevjerne … laa og duved mellem barkstykker og skum
     (Jacob B. Bull Folkelivsbilleder I 6 1904)
  • det duver korn paa myrene hvor før stod kjærringrok
     (Knut Hamsun Markens Grøde II 174 1917)
  • maakerne vipper og svinger med hæse skrik over graven og duver paa trætte vinger
     (Nils Collett Vogt Digte i utvalg 26 1919)
  • [den store heggen] stod duvende hvit av blomster, den sterke lugt stod indover markene for hver luftning
     (Kristian Elster d.y. Av Skyggernes Slegt 20 1919)
     | bugnende av hvite blomster
  • skogene duver i sakte vind
     (Arnulf Øverland Brød og vin 101 1924)
  • [luftskipet] kommer duvende indover mot masten for avtagende fart
     (Morgenbladet 1926/114/2/1)
  • aakrene duver gule og grønflekket
     (Johan Bojer Samlede verker V 47)
  • [gardinene] duvet ut og ind i de åpne vinduene
     (Ronald Fangen Nogen unge mennesker 169 1929)
  • jeg skulle hatt en fortøyd gummimadrass så kunne jeg ligget og duvet i timevis
     (Tove Nilsen G for Georg 50 1997)
  • viftepalmene duvet i den svake brisen
     (Kirsti Blom Kitten LBK 2003)
  • det var fjære sjø, og stortaren duvet i dønningen
     (Dag O. Hessen Natur 117 2008)
  • små skip som duver i bølgene
     (Johan Mjønes Terminalhastighet LBK 2009)
  • vi elsket alle Amazonen, det var som å duve rundt i en svær båt
     (Steffen Kverneland En frivillig død 49 2018)
  • båten duver i bølgene
     (Victoria Kielland I lyngen 19 2013)
2.1 
om havflate
 være i jevnt bølgende bevegelse
SITATER
  • Nordhavet duvet under dem
     (Johan Bojer Samlede verker IV 218)
  • [det] var som hele landet duvet, reiste sig som bølger
     (Sigrid Undset Husfrue 4 1921)
2.2 
bevege seg mykt (fra side til side)
; vugge
EKSEMPEL
  • duvende hofter
SITATER
  • overført
     
    [versene eier] en egen duvende rythme
     (Nils Kjær Samlede Skrifter III 260)
     | rolig bølgende
  • de duvende kroppene fikk dansegulvet til å gynge
     (Eivind Buene Allsang LBK 2012)
2.3 
bevege seg (jevnt) opp og ned på ujevn flate
; humpe
SITATER
  • [sleden] duvet i alle dumpene
     (Kristian Elster d.y. Bonde Veirskjæg 126 1930)
  • Maya duvet opp og ned på kamelryggen, høyt hevet over alle biler, sykler og mennesker nede i veistøvet
     (Aimée Sommerfelt Veien til Agra 51 1959)
2.4 
bevege seg ustøtt
; vagge
; rugge
SITATER
  • omnibussen duvet indover
     (Nils Kjær Samlede Skrifter V 166)
  • hjem fra aftenturen trind duver fruen med sin mand
     (Hans E. Kinck Mands hjerte 66 1927)
  • han kom bærende hjem med en kokeovn – prammen kom duvende gjennem skogen med en komfyr paa ryggen
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 23 1917)
  • jeg duved forover af min store bevægelse
     (Knut Hamsun Rosa 82 1908)
     | falt fremover