divelsklo
substantiv
UTTALE[di:´v(ə)lsklo]
ETYMOLOGI
etter tysk Teufelsklaue, nederlandsk duivelsklauw eller engelsk devil’s claw, alle med
grunnbetydning 'djevleklo'
BETYDNING OG BRUK
i flertall
divelsklør
sjøfart
et par jernkroker i felles stropp til å huke i bjelker
e.l. som skal heises