ill
adjektiv
MODERAT BOKMÅLilt 
nøytrum
ilt
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[il:]
ETYMOLOGI
av norrønt illr
BETYDNING OG BRUK
1
dialektalt, også brukt forsterkende, som førsteledd i sammensetninger
som gjør vondt, smerter
EKSEMPEL
-
illsvi
SITAT
-
[det satte] sig noget illt for bringa
2
også brukt forsterkende, som førsteledd
i sammensetninger
vond
; dårlig
; ubehagelig
EKSEMPLER
-
ilt vær
-
illgjeten, illtrives, illvær
SITATER
-
ill slaatt, med glasskaar og sten i
-
sneefog og alt slags ilt
-
i otte år havde han set moderen slide ilt
-
han bar sig illt i mareridtet| fælt
UTTRYKK
gjøre ilt på
i folketro
skade ved hjelp av trolldom
-
Jon skjønte altfor godt at Andris hadde gjort illt på rifla hans
3
også brukt forsterkende, som førsteledd
i sammensetninger
ond
; ondsinnet
; sint
; arg
EKSEMPEL
-
illgjerning, illgjøre, illsint, illtenkt, illverk, illvilje, illvillig
SITATER
-
tale ildt om tilstanden| tale nedsettende om, rakke ned på
-
det var som de flydde for noget illt
-
noget ondt og ildt var i nærheten og vilde springe paa hende
4
også brukt forsterkende, som førsteledd
i sammensetninger
skarp og intens
; skjærende
EKSEMPEL
-
illblank, illblå, illgnistre, illgul, illskrike
SITATER
-
det hadde lydd mer illt end som rop, rop paa hjælp fra en, som bare blev
-
[måser] med ille skrik
-
[nordosten] skriker illt i røst