Det Norske Akademis Ordbok

ill

ill 
adjektiv
UTTALE[il:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt illr
BETYDNING OG BRUK
dialektalt, også brukt forsterkende, som førsteledd i sammensetninger
 som gjør vondt, smerter
EKSEMPEL
  • illsvi
SITAT
  • [det satte] sig noget illt for bringa
     (Johan Falkberget Fimbulvinter 9 1919)
også brukt forsterkende, som førsteledd i sammensetninger
 vond
; dårlig
; ubehagelig
EKSEMPLER
  • ilt vær
  • illgjeten, illtrives, illvær
SITATER
UTTRYKK
gjøre ilt på
i folketro
 skade ved hjelp av trolldom
også brukt forsterkende, som førsteledd i sammensetninger
 ond
; ondsinnet
; sint
; arg
EKSEMPEL
  • illgjerning, illgjøre, illsint, illtenkt, illverk, illvilje, illvillig
SITATER
  • tale ildt om tilstanden
     (Peter Egge Inde i Fjordene 375 1920)
     | tale nedsettende om, rakke ned på
  • det var som de flydde for noget illt
     (Hans E. Kinck Sneskavlen brast III 23 1919)
  • noget ondt og ildt var i nærheten og vilde springe paa hende
     (Peter Egge Hansine Solstad 116 1925)
også brukt forsterkende, som førsteledd i sammensetninger
 skarp og intens
; skjærende
EKSEMPEL
  • illblank, illblå, illgnistre, illgul, illskrike
SITATER
  • det hadde lydd mer illt end som rop, rop paa hjælp fra en, som bare blev
     (Hans E. Kinck Trækfugle og andre 77 1899)
  • [måser] med ille skrik
     (Hans E. Kinck Masker og mennesker 168 1909)
  • [nordosten] skriker illt i røst
     (Hans E. Kinck Driftekaren 66 1908)