Det Norske Akademis Ordbok

faren

Likt stavede oppslagsord
faren 
adjektiv
BØYNINGfarent, farne
UTTALE[fa:`rən]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
perfektum partisipp av fare
BETYDNING OG BRUK
UTTRYKK
være vel/ille faren
litterært
 være godt, dårlig stilt
  • de var ille farne
  • vidste jeg bare det, du – da var jeg ikke så ilde faren
     (Henrik Ibsen Vildanden 89 1884)
  • aa, de skulde vide, hvordan datter deres nu er faren!
     (Jonas Lie Lindelin 13 1897)
  • jo flere penge han fik mellem hænderne, jo værre faren blev han
     (Amalie Skram Samlede Værker II 454)
  • jf.
     
    [Isak har selv] baade kjærre og skur til den, men han er ikke derfor bedre faren
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 106 1917)