Det Norske Akademis Ordbok

hovedbygningen

35 treff

  • hovedbygning

    substantiv viktigste, fornemste bygning (i et kompleks, en samling av bygninger), bygning hvor eieren bor jf. fremhus, våningshus ...
  • parterrehage

    substantiv parterre ...
  • bagasjeutlevering

    substantiv (lokale, sted for) utlevering av bagasje ...
  • skyss-skiftestil

    substantiv bygningsstil (som) på skyss-skifte ...
  • ytterpanel

    substantiv utvendig panel ...
  • påfuglfjøs

    substantiv overdrevent fint og flott fjøs jf. påfugl ...
  • utbur

    substantiv bur, lite hus som står forholdsvis langt fra hovedbygningen jf. bur og bur ...
  • bakbygning

    substantiv bygning som ligger bak hovedbygningen ...
  • folketun

    substantiv tun foran hovedbygningen (til forskjell fra tunet foran uthusene) ...
  • bryggerhus

    substantiv hus til ølbrygging, hus eller rom til å vaske tøy i ...
  • aksefast

    adjektiv som har, er anlagt i tråd med tydelige akser ...
  • louis-seize-stil

    substantiv klassisistisk stil på slutten av 1700-tallet (mellom rokokko og empire) ...
  • setningsskade

    substantiv skade på grunn av setning, dvs. sammensynking eller forskyvning ...
  • kvinnefengsel

    substantiv fengsel for kvinnelige fanger ...
  • ladegård

    substantiv bygning eller kompleks av bygninger på herskapelig landeiendom (adskilt fra hovedbygningen) som brukes i (selve) gårdsdriften ...
  • riddergods

    substantiv gods som opprinnelig har tilhørt en adelsmann som var pliktig til riddertjeneste mot forskjellige privilegier jf. adelsgods ...
  • fullblods

    adjektiv som er av fullblodsrase, jf. fullblodshest, som fullt ut er noe bestemt jf. rendyrket ...
  • oljemale

    verb male, overstryke med oljemaling, male, gjengi i oljemaleri ...
  • mønsås

    substantiv øverste langbjelke under et tak, lagt i mønet fra gavl til gavl ...
  • prestegård

    substantiv gård, gårdsbruk tillagt sogneprestembete, som fungerer som sogneprestens (embets)bolig jf. prestebolig ...
  • eiketre

    substantiv eik, materiale av eik jf. eiketres ...
  • desorientert

    adjektiv forvirret ...
  • drengestue

    substantiv rom eller bygning hvor tjenerne sover og oppholder seg jf. borgstue ...
  • panele

    verb kle med panel ...
  • salrygget

    adjektiv som er sterkt nedsvaiet eller innsvaiet i ryggen, som er (sterkt) nedsunket (midt på) ...
  • dragestil

    substantiv norsk byggestil i tømmer (ca. 1890–1910) som etterligner eldre norsk bygningskunst, f.eks. stavkirker, ofte med dragehoder plassert på gavlspisser, ornamental stil...
  • renessansestil

    substantiv stil (især i bygnings- og møbelkunst) med utspring i Italia cirka 1420–1550, kjennetegnet ved bevisst tilknytning til antikken i helhetspreg (klassiske proporsjoner...
  • tilskuer

    substantiv person som er til stede (ved et arrangement) for (mer eller mindre passivt) å se på ...
  • air

    substantiv atmosfære, særpreg kultivert, fint, verdig utseende, verdig mine melodiøst, sangbart (og rolig) musikkstykke, især i sen renessansemusikk og i barokkmusikk ...
  • fremskutt

    adjektiv som står, stikker, frem (foran noe annet, eller lenger frem enn forventet), fremstående som er flyttet til et tidligere tidspunkt ...
  • rukkel

    substantiv rallende lyd, (samling) skrøpelige, verdiløse ting, noe (især bygning) som er falleferdig, henger dårlig sammen ...
  • uvedkommende

    adjektiv som ikke er av interesse eller betydning (for noe(n)), som (i en viss sammenheng eller situasjon) ikke (rettelig) hører med, ikke har betydning eller interesse jf. likegyldig, ...
  • utenfor

    preposisjon, adverb på utsiden, yttersiden av (hus, bygning, inngang e.l.), foran, bortenfor, på den andre siden av (et angitt område, felt, en angitt grense), borte fra, ikke som del a...
  • gammel

    adjektiv som har levd (forholdsvis) lenge, gammel person, merket av alder, ikke lenger (helt) liten til forskjell fra ung, som har vært til eller i bruk lenge, som tilhører eller ...
  • skyte

    verb skyve, støte, puffe, skubbe (noe) (i en bestemt retning), stikke, strekke, sette (kroppsdel) (frem, ut, i været), kaste, støte fra seg, injisere narkotika slynge, ...

Viser treff 1 til 35 av 35 totalt