uvedkommende - Det Norske Akademis ordbok

uvedkommende

adjektiv

ETYMOLOGI

avledet av vedkommende med prefikset u-

BETYDNING OG BRUK

som ikke er av interesse eller betydning (for noe(n))

; som ikke (direkte) vedkommer (noe(n))

| jf. likegyldig

SITATER

hensyn, der er kunsten ganske uvedkommende

(Henrik Ibsen Samlede verker XV 318)
en fremmed by med hundrede tusen uvedkommende mennesker

(Vilhelm Krag Min Barndoms Have 195 1926)
jeg betragter den sak som mig uvedkommende

(Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker II 243)
[sangenes innhold] lot til å være sangerinnen personlig ganske uvedkommende

(Aftenposten 1940/81/9/2)
mange av deres problemer [er] hjelpeapparatet uvedkommende

(Kari Wærness Kvinneperspektiver på sosialpolitikken 13 1982)

1.1

som (i en viss sammenheng eller situasjon) ikke (rettelig) hører med, ikke har betydning eller interesse

SITAT

om person

som (i et visst forhold, en viss situasjon) er utenforstående, ikke har rett til å blande seg inn, foreta seg eller delta i noe, være til stede e.l.

SITATER

uvedkommende gjester [har] banet seg vei til hovedbygningen gjennom kjelleren

(Aftenposten 1954/398/2/8)

| tyver
de uvedkommende statistene i en fjernsynsreportasje

(Tor Ulven Avløsning 73 1993)

2.1

substantivert

EKSEMPEL

SITATER

jeg går ud ifra, at brevkort aldrig blir læst af uvedkommende

(Bjørnstjerne Bjørnson Kamp-liv I 277)
i de sidste øjeblikke, jeg tilbringer i mit fordums hjem, ønsker jeg at forskånes for uvedkommende

(Henrik Ibsen Vildanden 220 1884)
en uvedkommende kom mig i forkjøbet

(Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV 267)
folk hadde bikkjer til å holde uvedkommende unna

(Knut Faldbakken E 18 34 1980)

2.2

som (i en viss sak eller situasjon) ikke føler seg berørt, interessert eller engasjert

; uinteressert

SITAT