Det Norske Akademis Ordbok

hovedbygning

hovedbygning 
substantiv
ETYMOLOGI
første ledd hoved-
BETYDNING OG BRUK
viktigste, fornemste bygning (i et kompleks, en samling av bygninger)
SITAT
  • jeg var en av de siste elevene som gikk inn i hovedbygningen det friminuttet
     (Tore Renberg Mannen som elsket Yngve LBK 2003)
især på større gård på landet
 bygning hvor eieren bor
 | jf. fremhus, våningshus
SITATER
  • hovedbygningen er yngst, men har allikevel en respektabel alder
     (A-magasinet 21.07.1927/14)
  • hestene fortsatte forbi hovedbygningen og forsvant
     (Dag Solstad 25. september-plassen 123 1974)
  • hovedbygningen var en lang, panelt en og en halv etasjes bygning, med et tårn på midtaksen
     (Jørgen Gunnerud Byen med det store hjertet LBK 2009)