Det Norske Akademis Ordbok

renessansestil

renessansestil 
substantiv
BETYDNING OG BRUK
kunsthistorie
 stil (især i bygnings- og møbelkunst) med utspring i Italia cirka 1420–1550, kjennetegnet ved bevisst tilknytning til antikken i helhetspreg (klassiske proporsjoner, regelmessighet og symmetri) og i dekorasjon (søyler, pilastere og klassiske ornamentformer)
; renessanse
 | jf. barokkstil
SITATER
  • over floden skulde der bygges en bro i renæssancestil
     (Clara Tschudi Ludwig den anden 26 1917)
  • renessansestilens rent vitenskapelige lovmessighet
     (VG 18.06.1953/3)
  • hele gamlebyen [i Manila] er bygget av spanjerne på sekstenhundretallet, altså i streng, edel renessansestil
     (Jens Bjørneboe Haiene 145 1974)
  • [da] nye fasjonable Christiania Bad … åpnet i 1883, var hovedbygningen oppført i to etasjer i renessansestil, [med] rød forblendingssten
     (Aftenposten Aften 05.06.1986/2)
  • slottet [Wawel i Kraków] var opprinnelig i gotisk stil, men på 1500-tallet ble italienske arkitekter leid inn for å omskape det i renessansestil
     (avisenagder.no 19.10.2012)