Det Norske Akademis Ordbok

tingest

tingest 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; tingesten, tingester
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tingesten
ubestemt form flertall
tingester
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ti`ŋ:əst]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig fra middelnedertysk dinges, genitiv entall av dink 'ting'
BETYDNING OG BRUK
1 
ting, gjenstand (som man ikke klarer eller gidder å navngi presist)
 | jf. dings
SITATER
  • rør da ikke de farlige tingesterne!
     (Henrik Ibsen Hedda Gabler 76 1890)
  • med en viss kjærlig ømhet tok Morton frem de underlige tingester
     (Øvre Richter Frich Den røde taake 13 1914)
  • «Ja, den varmen er en farlig tingest,» sa Børson
     (Johan Falkberget Bør Børson jr. 87 1920)
  • «Ta den tingest av Dem!» han løftet haanden og rykket litt i hendes lyserøde flyvebaand
     (Nini Roll Anker Huset i Søgaten 115 1923)
  • antenner og andre opadstrebende tingester i landskapet
     (Aftenposten 1931/427/4/7)
  • Eva grep ned i vesken sin og gav ham en tingest, som så nokså underlig ut
     (Peter Bendow Med egen inngang 60 1933)
  • hvis han hadde fått bestemme, skulle de slettes ikke kjøpt den tingesten
     (Anne-Cath. Vestly Ole Aleksander Filibom-bom-bom 86 1953)
2 
brukt godmodig, nedlatende, beskyttende
 liten (morsom, rørende eller medynkvekkende) skapning
 | jf. ting
SITATER
  • iaften skal jeg være helt og holdent til din tjeneste, – du lille hjælpeløse tingest
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 121 1879)
     | til Nora
  • den lille Christian Fredrik – en hvidhaaret, tyk tingest paa fem, sex aar
     (Alexander L. Kielland Garman og Worse (1899) 128)
  • egentlig var de svært uforskammede, de næsvise tingester
     (Amalie Skram Samlede Værker I 122)
  • en derten liden tingest var hun, kjap og levende
     (H. Wiers‑Jenssen Krøniker fra den gamle By 16 1916)
  • erkebiskopen prøvde å dysse ned den klynkende tingesten i armene sine
     (Richard Herrmann Victoria 53 1987)