Det Norske Akademis Ordbok

polyhistor

polyhistor 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; polyhistoren, polyhistorer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
polyhistoren
ubestemt form flertall
polyhistorer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[polyhi´stor], flertall [polyhisto:´rər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra gresk polyhistor, av poly- og histor 'kyndig person'; jf. historie
BETYDNING OG BRUK
person som har viten, kunnskaper på mange forskjellige områder
SITATER
  • rectores og conrectores kan en være polyhistores tilhobe
     (Norske Intelligenssedler 22.05.1793/10)
  • av sinn … var og ble [Uffenbach] polyhistor
     (Wilhelm Munthe Boknåm 253 1943)
  • polyhistor som hun var, er hun blitt den enkle livsveis tolker slik hun selv gikk torneveien og ble ikledt offerkransen
     (Kirke og Kultur 1949/nr. 7/391 Eivind Berggrav)
     | i minneartikkel over Sigrid Undset
  • dr. Isaac Watts … må åpenbart ha tilhørt den ikke ubetydelige skaren av tidens polyhistorer, for han virket både som prest, komponist, organist, forfatter og «naturfilosof»
     (Gunnar Bach Michael Faraday 20 1990)
  • [filosofen] Boëthius var åpenbart litt av en polyhistor. Han skal ha konstruert en ny type vannklokke
     (Trond Berg Eriksen Augustin 311 2000)
  • ironisk
     
    Fredrik Wandrup er rent ut sagt en polyhistor, rett nok i tabloidformat, men like fullt en polyhistor
     (Dag Solstad Artikler 1993–2004 LBK 2004)