historiebok
substantiv
BETYDNING OG BRUK
lærebok i historie
; bok som (i popularisert fremstilling) behandler et historisk
emne
SITATER
-
jeg har læst i gamle historiebøger, at der før i tiden var folk, som kunde mane spøgelser frem
-
Peter Norset holdt en venstreavis og leste historiebøker, så han var ikke god å målbinde
-
i irske historiebøker er det brukt ord som folkemord [om hungerskrisen]
-
han kommer til å havne i historiebøkene som raringen på østkanten som levde til han ble hundreogtyve
-
historiebøkenes bilde … må i alle tilfeller bli sterkt forenklet
-
Håkon Sørlie høres ut som han lever i en historiebok
UTTRYKK
skrive seg inn i historiebøkene
om person eller hendelse
utrette noe eller fremstå som noe som er så betydelig
at det blir omtalt i historiske fremstillinger
| jf. seg
-
Gro Harlem Brundtland skrev seg inn i historiebøkene i og med utnevnelsen til statsminister 4. februar 1981(Romerikes Blad 13.08.1981/12)
-
et slikt resultat [i konkurransen] skriver seg inn i historiebøkene som «umulig å gjenta»(Jakt & Fiske 2004/nr. 1–2/82)