Det Norske Akademis Ordbok

historiebok

historiebok 
substantiv
BETYDNING OG BRUK
lærebok i historie
; bok som (i popularisert fremstilling) behandler et historisk emne
SITATER
  • jeg har læst i gamle historiebøger, at der før i tiden var folk, som kunde mane spøgelser frem
     (Henrik Ibsen De unges forbund 201 1874)
  • Peter Norset holdt en venstreavis og leste historiebøker, så han var ikke god å målbinde
     (Johan Bojer Folk ved sjøen 36 1929)
  • i irske historiebøker er det brukt ord som folkemord [om hungerskrisen]
     (Richard Herrmann Victoria 133 1987)
  • han kommer til å havne i historiebøkene som raringen på østkanten som levde til han ble hundreogtyve
     (Tor Edvin Dahl Venner 260 1988)
  • historiebøkenes bilde … må i alle tilfeller bli sterkt forenklet
     (Trond Berg Eriksen Undringens labyrinter 431 1994)
  • Håkon Sørlie høres ut som han lever i en historiebok
     (Tove Nilsen G for Georg 173 1997)
UTTRYKK
skrive seg inn i historiebøkene
om person eller hendelse
 utrette noe eller fremstå som noe som er så betydelig at det blir omtalt i historiske fremstillinger
 | jf. seg
  • Gro Harlem Brundtland skrev seg inn i historiebøkene i og med utnevnelsen til statsminister 4. februar 1981
     (Romerikes Blad 13.08.1981/12)
  • et slikt resultat [i konkurransen] skriver seg inn i historiebøkene som «umulig å gjenta»
     (Jakt & Fiske 2004/nr. 1–2/82)