Det Norske Akademis Ordbok

gård

gård 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; gården, gårder
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
gården
ubestemt form flertall
gårder
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[gå:r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dansk form gård, av gammeldansk garth, tilsvarer norrønt garðr, jf. formen gard
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
nå bare i sammensetninger
 gjerde
; gard
2 
nå mest i sammensetninger
 areal innhegnet, inngjerdet for et bestemt formål (især dyrking eller dyrehold)
3 
ubebygget område inne i, innenfor et bygningskompleks
; gårdsrom
4 
større bygning (med leiligheter og/eller kontorer) i by (ofte med tilhørende gårdsrom, bakgård)
5 
landeiendom med dyrket mark og bygninger (vanligvis våningshus og uthus), tradisjonelt eid og drevet av en familie
; bondegård
; gårdsbruk
6 
dialektalt, om eldre forhold
 samling av flere bruk hvor hus og jorder ligger samlet
7 
især arkaiserende
 større herskapelig bygning (som residens for konge, adelig person e.l.)
1 
nå bare i sammensetninger
 gjerde
; gard
 | jf. skjærgård
2 
nå mest i sammensetninger
 areal innhegnet, inngjerdet for et bestemt formål (især dyrking eller dyrehold)
 | jf. urtegård, hønsegård, kirkegård
3 
ubebygget område inne i, innenfor et bygningskompleks
; gårdsrom
 | jf. klostergård, slottsgård, borggård, bakgård
SITATER
  • da jeg kom ud paa gaarden igjen, fik jeg oppaa en loftsval se en karl
     (Nicolai Ramm Østgaard Fra Skov og Fjeld 66 1858)
  • kapellet med indgang fra gården
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 204 1872)
  • det er en ridder og hans svend. De stiger af i gården
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 52 1874)
  • der har været en fremmed mand inde i gården og spurgt efter dig
     (Henrik Ibsen Fruen fra havet 116 1888)
  • tøvannet … samlet sig i pytter og dammer og gjorde det vanskelig å komme over gården
     (Gabriel Scott De vergeløse 180 1938)
  • alt husholdningsavfall bla kastet boms i gården
     (Liv Køltzow Den unge Amalie Skram 20 1992)
  • [de satt] ved vinduet. Der hadde de utsikt ned i gården
     (Line Baugstø Brist LBK 1994)
  • han gikk inn i gården bak den store leiligheten
     (Ola Bauer Forløperen LBK 1999)
UTTRYKK
gå i/på gården
 (jf. norrønt ganga til garðs)
muntlig, foreldet
 gå på do
; gjøre sitt fornødne
  • man kunde gaa i gaarden et tjaug av gangen!
     (Hans E. Kinck Kirken brænder 115 1917)
  • [eleven] spør om han kan få gå på gården
     (Olav Angell Oslo i skumring 67 1991)
4 
større bygning (med leiligheter og/eller kontorer) i by (ofte med tilhørende gårdsrom, bakgård)
 | jf. leiegård, forretningsgård
SITATER
  • gårdens ene husrække
     (Amalie Skram Samlede Værker II 18)
  • [jeg er] født i en gård ved torvet
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 305)
  • Unter den Linden 19, en av de flotteste gårdene i byens beste strøk
     (Ketil Bjørnstad Historien om Edvard Munch 164–5 1996)
  • en kondemnert gård i Homansbyen
     (Dag Solstad T. Singer 34 1999)
  • [jeg] har intervjuet hver eneste leieboer i gården der
     (Kjell Ola Dahl Mannen i vinduet LBK 2001)
UTTRYKK
her i gården
se her
der i gården
overført, med henvisning til 3. person
 hos han, hun eller dem
  • jeg kunne ikke se noe som bar bud om smalhans og amatørisme der i gården
     (Pål Gerhard Olsen Rødt regn 45 1992)
  • [legen] gav ham 0–5 % sjanse for å overleve. Null til fem prosent? Ikke mye håp der i gården
     (tidsskriftet.no (Tidsskrift for Den norske lægeforening) 20.10.2005)
5 
landeiendom med dyrket mark og bygninger (vanligvis våningshus og uthus), tradisjonelt eid og drevet av en familie
; bondegård
; gårdsbruk
 | jf. fullgård, ødegård, bø, bruk, plass
EKSEMPEL
  • det var ingen hjemme på gården
SITATER
  • mon ei folk paa gaarden er?
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II 101)
  • dialektalt
     
    [jeg] reiste fra galen
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 315 1879)
  • [ungmøen] sad i sin faders gård
     (Henrik Ibsen Gildet på Solhaug 70 1883)
  • de [fredløse] vover sig nu ned til gårdene igen
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 22 1874)
  • [du] skulde gårdens gerning skøtte
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 14)
  • en allé, som fører til gården
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 1 1886)
  • gaarden … har været delt i flere brug
     (Oluf Rygh Norske Gaardnavne. Forord XIII 1898)
  • tidt var i gaarden glede større, da min Sigurd sadled Gråne
     (G.A. Gjessing (oversetter) Den ældre Edda 206 1899)
  • alle sender hjertelig hilsen fra hus og gar
     (Alexander L. Kielland Breve til hans søn 66 1910)
  • han hadde gaard og gamme
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 205 1917)
  • [han hadde] en gard, såvidt til å berge livet med
     (Mikkjel Fønhus Reinsbukken på Jotunfjell 17 1926)
  • [lynet] slo ned i fjøsbygningen på gården Horghagen
     (Adresseavisen 1931/175/2/1)
  • en fraflyttet gård
     (Knut Faldbakken Ormens år LBK 1993)
  • løvkledde åser med gårder i små klynger
     (Christopher Friis-Baastad Grøndahl Den sjette søvn LBK 1998)
  • de eldre barna trengtes som arbeidshjelp hjemme på gården
     (Ørnulf Hodne Folkeskolen i folkeminnet LBK 2010)
  • det kommer en tid, vet du, om ikke lenge, hvor jeg ikke kan drive garden og hvor den oppgaven faller på deg
     (Erlend Loe Giæver og Iunker 57 2022)
UTTRYKK
gård og grunn
1 
hele gården, gårdseiendommen
 | jf. grunn
  • både gård og grund er ude af ætten
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 95)
  • skulde nu alle hans forskud og fordringer inddrives … saa vilde mange [bønder] gaa fra gaard og grund
     (Alexander L. Kielland Fortuna 258 1884)
  • gjeldsrammede småbønder som måtte gå fra gård og grunn
     (Bernt Rougthvedt Med penn og pistol LBK 2010)
2 
overført
 all ens eiendom
; alt man har
  • en halvgal mann i ferd med å drikke seg fra gård og grunn
     (Hans Olav Lahlum Kameleonmenneskene LBK 2013)
  • Karstensen ville satse gård og grunn, kone og barn [i poker]
     (Kirsti Blom Kitten LBK 2003)
spille fra gårde
 (med gammel dativ entall; jf. av gårde)
om eldre forhold på landet
 spille idet brudefølget drar hjemmefra til kirken
av gårde
 (med gammel dativ entall; jf. norrønt af garði, grunnbetydning 'fra gården'; garði dativ av garðr)
1 
overført
 av sted
; bort
  • han kørte af gårde imorges
     (Henrik Ibsen De unges forbund 183 1874)
  • afgaarde gik det
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 124 1903)
  • det gjensto 365 x 9 jammerfulle og helt likeartede dager som skulle snegle seg av gårde
     (Dag Solstad Roman 1987 27 1987)
  • minuttene [tikker] av gårde som om de skulle være sekunder
     (Dag Solstad Roman 1987 68 1987)
  • snart fløt han avgårde i en erotisk drøm
     (Torgrim Eggen Den nye Dylan 174 1997)
  • moren min pleide å kjøre av gårde i den gule bobla
     (Hilde Hagerup Lysthuset LBK 2005)
  • ved å benytte seg av hotellets oppkoblingsmuligheter sendte han av gårde e-poster til alle ansatte
     (Jan Kjærstad Kongen av Europa LBK 2005)
2 
borte
  • han var allerede langt av gårde da vi oppdaget at han manglet
  • [jeg skal] ta meg en jævla lang ferie … – Langt, langt avgårde
     (Torgrim Eggen Den nye Dylan 220 1997)
til gårds
 (av norrønt til garðs; garðs genitiv av garðr)
til gården
  • det kom mange friere til gårds
  • den nye høgendespresten, Sira Serkssøn, var kommet tilgaards
     (Sigrid Undset Husfrue 106 1921)
  • en fremmedkar kom til gårds
     (Ebba Haslund Født til klovn 140 1977)
6 
dialektalt, om eldre forhold
 samling av flere bruk hvor hus og jorder ligger samlet
SITAT
  • Søren Christian Sommerfelt Physisk-oeconomisk beskrivelse over Saltdalen i Nordlandene 122 1827
7 
især arkaiserende
 større herskapelig bygning (som residens for konge, adelig person e.l.)
 | jf. kongsgård, lystslott, herregård
SITATER
  • byde eder til gæst i kongens gård
     (Henrik Ibsen Gildet på Solhaug 91 1883)
  • fru Inger sidder på Østråt gård
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 11 1874)
  • der er dans i Oslo gård
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte II 42)
  • sjelden, med akraiserende oblik form
     
    vær hilset til gaarde, min ridder!
     (Nils Collett Vogt September-Brand 130 1907)