ødegård
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ø:`də-]
ETYMOLOGI
første ledd øde
BETYDNING OG BRUK
1
forlatt (bonde)gård, gårdsbruk
SITATER
-
ødegaard i dalens skjød nu som den gang [etter svartedauen] findes
-
en grænd med ødegårde
-
forlatte ødegårder i Rogaland(Tidens Tegn 1929/162/2/1)
-
en smal vei fører opp til en ødegård. Det er et nedlagt bruk hvor det bare gror gras og ville rips
2
sjelden
gård, gårdsbruk som ligger på et øde sted
SITAT
-
[hun var] dame og eneste civiliserte menneske på ødegården