Det Norske Akademis Ordbok

ødegård

ødegård 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ø:`də-]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
første ledd øde
BETYDNING OG BRUK
1 
forlatt (bonde)gård, gårdsbruk
SITATER
  • ødegaard i dalens skjød nu som den gang [etter svartedauen] findes
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV 442)
  • en grænd med ødegårde
     (Kristen Gundelach Den lille lysning i Svartskogen 7 1926)
  • forlatte ødegårder i Rogaland
     (Tidens Tegn 1929/162/2/1)
  • ennu et par århundrer efter peståret må antallet av ødegårder regnes i tusentall
     (S. Hasund Vårt landbruks historie 59 1932)
  • dialektalt
     
    bygda som ikke hadde øygarder, men nok av bustadbygg, industri og framtidstru
     (Norsk Landbruk 1957/197)
  • en smal vei fører opp til en ødegård. Det er et nedlagt bruk hvor det bare gror gras og ville rips
     (Øystein Lønn Thomas Ribes femte sak 10 1991)
2 
sjelden
 gård, gårdsbruk som ligger på et øde sted
SITAT
  • [hun var] dame og eneste civiliserte menneske på ødegården
     (Gabriel Finne To Damer 30 1891)
3 
om eldre forhold
 fjerdingsgård