Det Norske Akademis Ordbok

kirkegård

kirkegård 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
inngjerdet, parklignende område omkring en kirke (eller et kapell) brukt til begravelsesplass
EKSEMPEL
  • foreldrene ligger begravet på den lokale kirkegården
SITATER
  • inden en måned ligger jeg kanske og rådner på kirkegården
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 95 1879)
  • en liden stavkirke med en kirkegård
     (Henrik Ibsen Samlede verker III 179)
  • spøkefullt
     
    nu sidder du her som en kirkegaard, drikker min whisky og er saa litet snaksom og ukammeratslig som vel mulig
     (Øvre Richter Frich Kaperens klør 12 1915)
  • dialektalt
     
    og nu håber jeg, han holder sig i ro der, hvor genier altid burde holde sig: På kjerregården. Der generer de mindst!
     (H. Wiers-Jenssen Laurentius 161 1923)
  • spøkefullt
     
    – Det var nogen vidunderlige snegler, sa Jonna og løftet sin korngyldenhet fra en hel liten kirkegaard av tomme skal
     (Øvre Richter Frich Halvkunstnere 25 1925)
  • overført
     
    Norge … var en eneste tanksperring fra naturens side, skjærgården langs kysten var skapt til å bli en kirkegård for en fremmed flåte
     (Jens Bjørneboe Under en hårdere himmel 88 1957)
  • vandre … fra grav til grav på kirkegården
     (Espen Haavardsholm Mannen fra Jante LBK 1988)
  • kisten blir båret rundt kirken, og begravelsesfølget følger etter bak til kirkegården
     (Marion Hagen Akt LBK 1999)
  • han oppsøkte en blomsterforretning og kjøpte en krans og en lykt … og gikk bort på kirkegården der hans kone lå begravd
     (Roy Jacobsen Anger LBK 2011)
  • inn gjennom portene på den lille kirkegården
     (Eivind Buene Allsang LBK 2012)
overført, brukt som sisteledd i sammensetning
 oppbevaringssted for utbrukte saker