Det Norske Akademis Ordbok

fordømme

fordømme 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLfordømte, fordømt, fordømmelse
preteritum
fordømte
perfektum partisipp
fordømt
verbalsubstantiv
fordømmelse
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårdø´m:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt fordǿma, fyrirdǿma, fra middelnedertysk vordōmen; jf. fordømt, fordømmelse
BETYDNING OG BRUK
1 
især bibelspråk, om Gud
 dømme til evig straff (etter døden)
; forbanne
 | til forskjell fra frelse
SITATER
  • den som ikke tror, skal bli fordømt
     (Mark 16,16)
  • da sa Jesus [til kvinnen]: Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og synd ikke mer fra nå av
     (Joh 8,11)
  • så skal jeg være fordømt til at sidde her –!
     (Henrik Ibsen Vildanden 104 1884)
  • som forbannelse, i gammel konjunktivform
     
    Herren, han inderlig fordømme ham!
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 333)
  • det er noget ulykkelig og fordømt over den unge mand
     (Knut Hamsun Markens Grøde II 209 1917)
  • jansenismen … la vekt på at Gud allerede før verden ble skapt, hadde valgt ut de kvinner og menn som skulle frelses, og de som skulle bli fordømt
     (Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)
UTTRYKK
de fordømte
de som er dømt til evig straff
 | i motsetning til de salige
være fordømt til noe
være bestemt av skjebnen til noe ulykkelig, ubehagelig e.l.
  • han mente, at en ond skjæbne ventet ham og at han var fordømt til engang at bære en stor ulykke
     (Stein Riverton Fænomenet Robert Robertson 39 1923)
  • jeg forstod nu, at forberedelserne var færdige og at det som maatte ske, var fordømt til at indtræffe
     (Stein Riverton Fænomenet Robert Robertson 93 1923)
1.1 
forsterkende, refleksivt, i kraftuttrykk
UTTRYKK
fordømme seg på (noe)
innestå med sin salighet for sannheten av (noe)
; sverge dyrt
2 
gi uttrykk for misbilligende dom om
; klandre skarpt
; forkaste
; dømme
 | jf. forbanne, ta avstand fra
EKSEMPEL
  • fordømme noe i sterke ordelag
SITATER
  • tør du fordømme den Rettferdige, den Mektige
     (Job 34,17; 2011: dømme)
  • De må ikke tro om mig, at jeg ubetinget fordømmer kunstnerstanden
     (Henrik Ibsen Gengangere 43 1881)
  • det er enkelt å fordømme Pol Pot med store ord
     (Harald Skjønsberg På parti med Stalin? LBK 1990)
  • [hun] besitter alle de egenskaper Strindberg fordømmer hos en kvinne: emansipert, fremfusende, selvstendig
     (Ketil Bjørnstad Historien om Edvard Munch 155 1993)
  • [faren] fordømmer stormaktsspillet på det sterkeste
     (Pål Gerhard Olsen Manndomsprøven LBK 1997)
  • jeg [fulgte] opp med å fordømme vikariatet og jobben og overtiden og overtidsmaten
     (Atle Sperre Hermansen Vikariatet LBK 2008)
  • Tyskland fordømmer Irans angrep mot baser i Irak og sier det er opp til Iran å hindre en opptrapping
     (NTBtekst 08.01.2020)