Det Norske Akademis Ordbok

fordømt

fordømt 
adjektiv
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårdø´mt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
perfektum partisipp av fordømme; se også fordømmade og fordømrade
BETYDNING OG BRUK
1 
som uttrykk for sterk ergrelse, forbitrelse eller også (ergerlig) beundring
 forbannet
; jævla
EKSEMPLER
  • den fordømte gneldrebikkja
  • hun er fordømt flink
  • det var fordømt heldig
SITATER
  • fordømt fejghed!
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 28)
  • bare ikke de fordømte rentene og avdragene hadde klemt så hårdt
     (Johan Bojer Folk ved sjøen 76 1929)
  • aa, den Ola Træet, den fordømte Ola Træet!
     (Johan Falkberget Fimbulvinter 81 1919)
  • hun er glad i dig, din fordømmede slappfisk
     (Ronald Fangen Nogen unge mennesker 21 1929)
  • Randi var en fordømmede idiot
     (Sigurd Hoel Syndere i sommersol 43 1927)
  • fordømt! Så nær ved lykkens tinde; og så at standse ved dens grav
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 137)
  • jeg så på ham, glimtet i øyet, den hvite tannrekken, smilet, alltid dette fordømte smilet
     (Bjørn Esben Almaas Katzenjammer LBK 2003)
  • kan du stille inn den fordømte varmepumpen slik at det blir varmere her!
     (Dag Johan Haugerud Enkle atonale stykker for barn 108 2016)
2 
forsterkende adverb
SITATER
  • De er forresten saa fordømmede flink og skarp at De slider den ud som skal snakke med Dem
     (Knut Hamsuns brev II 329)
  • du ser fordømt opplagt ut så tidlig på morran
     (Jo Nesbø Flaggermusmannen LBK 1997)