Det Norske Akademis Ordbok

idømme

idømme 
verb
MODERAT BOKMÅLidømte, idømt, idømming
preteritum
idømte
perfektum partisipp
idømt
verbalsubstantiv
idømming
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[i:´dømə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dansk form idømme; se også idømmelse
BETYDNING OG BRUK
særlig jus
 dømme (noen) til (straff)
EKSEMPEL
  • hun ble idømt en bot på 1000 kroner
SITATER
  • hendes Stampe var selv med paa at idømme dem straffen
     (Nini Roll Anker Huset i Søgaten 128 1923)
  • hun kom selvfølgelig til å miste jobben og hun ville bli idømt fengselsstraff
     (Geir Gulliksen og Håvard Syvertsen In vivo LBK 2004)
  • retten idømte ham sikring på ubestemt tid
     (Hans Olav Lahlum Satellittmenneskene LBK 2011)