Det Norske Akademis Ordbok

domfelle

domfelle 
verb
MODERAT BOKMÅLdomfelte, domfelt, domfelling
preteritum
domfelte
perfektum partisipp
domfelt
verbalsubstantiv
domfelling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[då`m:-]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
annet ledd felle; se også domfelt og domfellelse
BETYDNING OG BRUK
især jus
 avsi dom over
; dømme skyldig
SITAT
  • fremstår påtalemyndighetens sak utydelig og svak, skal det mye til for å domfelle en person
     (Drammens Tidende 13.10.2015/5)