Det Norske Akademis Ordbok

dommer

dommer 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; dommeren, dommere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
dommeren
ubestemt form flertall
dommere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[då`m:ər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av dom; jf. norrønt dómari, suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
(juridisk utdannet) person som avsier dom
1.1 
jurist som dømmer ved domstol
2 
særlig idrett
 person utpekt til å bedømme prestasjoner og/eller påse at regler overholdes (i konkurranse, lek)
3 
litterært
 person som avgir sitt skjønn, uttaler sin (avgjorte) mening
; kritiker
4 
bibelspråk, religion
 Gud som feller dom over menneskene (særlig på den ytterste dag)
5 
bibelspråk, fra tiden mellom Josvas død og kongedømmets opprettelse
 israelittisk stammehøvding som opptrådte som sitt folks (eller hele Israels) religiøse, politiske og militære leder
1 
(juridisk utdannet) person som avsier dom
 | jf. fagdommer, høyesterettsdommer, legdommer, meddommer, tingrettsdommer
1.1 
jurist som dømmer ved domstol
SITATER
  • [han] fik [ofte] baade de ærværdige herrer dommere og tilhørerne til at lee
     (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 272)
  • overført
     
    jeg har været min egen anklager, min egen forsvarer og min egen dommer
     (Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 163 1896)
  • Victor Tausk … var utdannet jurist og hadde arbeidet som dommer
     (Karsten Alnæs Sabina LBK 1994)
  • jeg har snakket med flere av de kvinnelige dommerne i tingretten
     (Vibecke Groth Arvesynden LBK 2009)
2 
særlig idrett
 person utpekt til å bedømme prestasjoner og/eller påse at regler overholdes (i konkurranse, lek)
 | jf. dømme, fotballdommer
SITATER
  • herr dommer, hvad skal den gøre, som ejer dette pant?
     (Henrik Ibsen De unges forbund 94 1874)
     | i pantelek
  • dommer i et stripteasemesterskap for fnisende unge amatører
     (Atle Næss Kraften som beveger LBK 1990)
  • [tennisspilleren] McEnroe kranglet med dommeren om en ball som var dømt ute
     (Jan Kjærstad Jeg er brødrene Walker LBK 2008)
  • Renate … skritter, men dommeren ser det ikke
     (Victoria Kielland Dammyr 100 2016)
3 
litterært
 person som avgir sitt skjønn, uttaler sin (avgjorte) mening
; kritiker
 | jf. litteraturdommer, smaksdommer
SITATER
  • en hustru er ikke sat til at være sin husbonds dommer
     (Henrik Ibsen Gengangere 56 1881)
  • mange av dommerne ble siden hans beste støtter
     (Wilhelm Munthe Boknåm 214 1943)
  • [forfatterinnen hadde] brukt sin gamle venninne som dommer
     (Hilde Diesen Hanna Winsnes 267 2000)
  • han var en hard dommer, ikke minst over seg selv
     (Tor Edvin Dahl Skyldig til døden 87 2001)
  • enda en stemme som oppkaster seg til dommer
     (Stig Sæterbakken Dirty Things LBK 2010)
  • enhver er sin nestes dommer
     (Sunniva Lye Axelsen Jerusalemsyndromet LBK 2012)
4 
bibelspråk, religion
 Gud som feller dom over menneskene (særlig på den ytterste dag)
SITATER
  • Herren, hærskarernes Gud, er en rettferdig dommer
     (Jer 11,20; 2011: Herre over hærskarene, du rettferdige dommer)
  • hvilken thingdag, hvilken dommer, når det store forhør kommer!
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 55)
  • der er ingen dommer over os. Og derfor så får vi se til at holde justits selv
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 199 1886)
5 
bibelspråk, fra tiden mellom Josvas død og kongedømmets opprettelse
 israelittisk stammehøvding som opptrådte som sitt folks (eller hele Israels) religiøse, politiske og militære leder
SITAT
  • da lot Herren det stå fram dommere som berget dem ut av hendene på røverne
     (Dom 2,16)
UTTRYKK
Dommernes bok
den del av det gamle testamente som beretter om Israels historie i tiden mellem Josvas død og kongedømmets opprettelse