Det Norske Akademis Ordbok

brott

brott 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; brottet, brott
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
brottet
ubestemt form flertall
brott
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bråt:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fellesgermansk; av norrønt brot; dansk brud (jf. også dansk brod 'brottsjø', eldre dansk brode 'bruddstykke', svensk brott 'brudd, brottsjø, bruddstykke, forbrytelse', gammelengelsk gebrot 'bruddstykke'; til bryte; i denne betydningen trolig etter svensk; samme ord som brudd; jf. dessuten brøde
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
dialektalt
 det å bryte
2 
dialektalt
 sted hvor man bryter stein e.l.
3 
sted hvor man bryter jord
4 
dialektalt
 bratt skråning eller bakke
5 
; bølge(r) som bryter mot kyst eller skjær
5.1 
særlig sjømannsspråk
 brottsjø
5.2 
dialektalt
 båe
; lite skjær
5.3 
dialektalt
 elvestryk
5.4 
overført, sjelden
 brus
5.5 
dialektalt
 knak
; brak
6 
dialektalt, i slagsmål o.l.
 tak, grep
7 
mest dialektalt
 avbrukket stykke, skår, særlig av glass eller stentøy
; bruddstykke
7.1 
(dynge, haug av) knuste ting, skrot, skrammel
8 
dialektalt
 krattskog
9 
dialektalt
 rom i stavløe (for korn eller høy)
10 
på klær
 oppslag, brett eller kant, især som står ut
11 
dialektalt
 det at et forhold, en avtale en lov e.l. er eller blir brutt
12 
sjelden
 forbrytelse, synd
dialektalt
 det å bryte
 | se brudd
dialektalt
 sted hvor man bryter stein e.l.
 | se brudd
EKSEMPEL
  • mest i sammensetninger
     
    steinbrott, hellebrott
sted hvor man bryter jord
 | jf. nybrott
SITAT
  • arret og brudt og flænget lå brottet tilsist i skogen
     (Nordahl Grieg Norge i våre hjerter 51 1929)
dialektalt
 bratt skråning eller bakke
SITATER
  • den [dvs. gården] laa der mørk og myrlændt, vaat, ind under furu-rembens bratte braat
     (Hans E. Kinck Driftekaren 86 1908)
  • [du] slaar med ljaaen over solbrændt, vissent braat
     (Hans E. Kinck Driftekaren 97 1908)
  • en stund hadde vi stampet mot brottene
     (Axel Jensen Ikaros 122 1957)
; bølge(r) som bryter mot kyst eller skjær
SITAT
UTTRYKK
brott og brann
litterært
 bølger som bryter
 | jf. brann
  • da vi kom op mod Henningsvær, var det braat og brand overalt
     (H. Schulze Fra Lofoten og Solør 15 1865)
  • båden var fast som en fugl at se, slig foer den i brått og brand
     (Henrik Ibsen Digte 96 1875)
  • vi [for] mellem brott og brand ind igjennem det smale sund
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 208 1879)
5.1 
særlig sjømannsspråk
 brottsjø
SITAT
  • [Rejer] slubrede langs dækket med kammene af braattene i højde med messanbommen
     (Jonas Lie Gaa paa! 223 1882)
5.2 
dialektalt
 båe
; lite skjær
SITAT
5.3 
dialektalt
 elvestryk
SITAT
  • udover brottet gaar den laksen! Hid med baaden og efter den! Den stanser lidt øverst paa brottet
     (Axel Hagemann Under polarkredsen 85 1886)
5.4 
overført, sjelden
 brus
SITAT
  • domkirkeklokkene [stemte] i … Et brott av vellyd ombruste byen
     (Nini Roll Anker Huset i Søgaten 4 1923)
5.5 
dialektalt
 knak
; brak
SITAT
dialektalt, i slagsmål o.l.
 tak, grep
UTTRYKK
ta brott
brytes
; ta tak
mest dialektalt
 avbrukket stykke, skår, særlig av glass eller stentøy
; bruddstykke
EKSEMPEL
  • brottene av et glass
SITATER
  • [det var bare] Arnvid som kunde ordene – nogen kjendte ett og andre brott av et andet vers
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken I 80 1925)
  • i brott og beter kom minderne fra ungdommen
     (Sigrid Undset Husfrue 163 1921)
  • Simon hadde set noksaa taapelig ut, saan som han stod og gjemte bort brotene [av skålen]
     (Sigrid Undset Korset 10 1922)
7.1 
(dynge, haug av) knuste ting, skrot, skrammel
 | jf. bråte
SITATER
  • [den lille kanonen var] blevet liggende i skjulet under kasser og ved og alskens braad
     (Vilhelm Krag Stenansigtet 214 1918)
  • politiets forbauselse ble unektelig stor da det fant store mengder kronestykker i alt dette bråtet
     (Tidens Tegn 1938/43/7/7)
dialektalt
 krattskog
dialektalt
 rom i stavløe (for korn eller høy)
SITAT
10 
på klær
 oppslag, brett eller kant, især som står ut
SITAT
  • [damestrømpe] med blå bord, enestående god vidde i bråtet
     (Aftenposten 1958/9/3/2–4)
11 
dialektalt
 det at et forhold, en avtale en lov e.l. er eller blir brutt
12 
sjelden
 forbrytelse, synd
 | jf. brottsling og brudd
SITAT